Forfatter: Elisabeth Rusdal

Det er nå 20 år siden mammografiprogrammet ble etablert. Vi var mange kvinneorganisasjoner som lenge hadde arbeidet for dette. Flere steder i landet samlet kvinner inn penger for å få anskaffet nødvendig utstyr.

De siste årene har vist at mammografi er et godt forebyggende tiltak. Brystkreft oppdages tidligere og dødeligheten synker.

Til tross for dette blir programmet og tilbudet om mammografi med ulike mellomrom angrepet i fagmiljøet. Man argumenterer for at det bør avskaffes, og at man opererer for mange tilfeller. Men det er fordi man ikke har kommet langt nok til å vite hvilke svulster som vokser hurtig og vil spre seg, og hvilke som ikke gjør det. Derfor er det viktig at tilbudet om mammografi opprettholdes.

Det er også på høy tid å videreutvikle mammografitilbudet. Det medisinske fagmiljøet har tatt til ordet for økt satsing. Dette for å lettere kunne diagnostisere svulster som vokser hurtig, og hvilke som er ufarlige. Dette er noe vi kvinner lett kan støtte. Vi trenger økt fokus på ulike kvinnesykdommer. Brystkreft er fortsatt den hyppigste kreftformen for kvinner i Norge og verden.

I dag inviteres kvinner i alderen 50 til 69 år til mammografiundersøkelse. Tilbudet veksler mellom stasjonære eller mobile enheter, avhengig av hvor du bor. Landet vårt er langstrakt så mange får likevel lang reisevei. Dette kan innebære at man må ta fri fra lønnet arbeid. Ikke alle får dette uten trekk i lønn. Reiseutgiftene medfører også kostnader.

For selve undersøkelsen er det en egenandel. I motsetning til mange, om ikke de fleste andre egenandeler i helsetjenesten vår, så får man ikke denne ført på egenandelskortet.

Nå i forbindelse med jubileet mener vi at tiden er inne for å bedre tilbudet enda mer.

  • Første skritt: Egenandeler for mammografiscreening skal komme innunder egenandelsordningen og føres på egenandelskortet.
  • Andre skritt: Ordningen skal utvides til også å omfatte kvinner opp til fylte 74 år.
  • Tredje skritt: Reiseutgifter for dem som har lang reise, skal dekkes av det offentlige.

I tillegg må det settes i gang intensivt arbeid for å komme frem til metoder og tekniske løsninger som sørger for at man kan skille mellom hurtigvoksende kreftsvulster som må opereres og ufarlige svulster. Dette vil spare både kvinner og helsevesenet for utgifter på sikt.