Venstre og kontantstøtten –

Det er tragisk å høre Venstres leder Trine Skei Grande nå argumentere mot kontantstøtten. Hennes uttalelser er uten kompetanse om historien og grunnlaget for innføringen av kontantstøtte. Kontantstøtten ble innført i 1998 for å gi foreldre en reell valgfrihet – barnehage eller omsorg selv for egne barn. Når Skei Grande i sin tale til landsmøtet sier at kontantstøtten skal avskaffes når full barnehagedekning for ettåringer er oppnådd så fratar hun valgfriheten for landets barnefamilier. I tillegg virker hennes uttalelser perspektivløse og er et kraftig angrep på de foreldre som har valgt ordningen med kontantstøtte.

Kontantstøtten ble innført for å gi småbarnsforeldre en økonomisk valgfrihet til å velge mer tid med egne barn. Norges Kvinne- og familieforbund var en av de største pådriverne for en slik ordning. Vi gjorde det IKKE fordi det var mangel på barnehageplasser. Vi gjorde det for valgfriheten. For å gi foreldre som ønsket det, mulighet til bedre vilkår for å utøve foreldrerollen.

Kontantstøtten ble ikke innført for å bedre integreringen. Debatten rundt integrering kom mange år senere og er en helt annen debatt.

Fra dag har en kontantstøtten vært angrepet, for ikke å snakke om de kvinnene som har valgt å være kontantstøttemottagere. De har fått beskyldninger som at de er snyltere, ikke vet sitt eget beste og at de er både dumme, dovne og late. Respekt for å foreta et annet verdivalg eller for å velge redusert forbruk – kontantstøttefamilier må prioritere sterkt for å få den økonomiske hverdagen til å gå i hop, har vært mangelfull, for ikke å si helt fraværende.

Det eneste edruelige som kommer fra alle kontantstøttens motstandere er at de som velger kontantstøtte eller redusert tilknytning til arbeidslivet for en periode, blir pensjonstapere. Men dette kan jo la seg ordne. Det er bare spørsmål om politisk vilje til å se på løsninger.

«Høylytt snakkes det mot kontantstøtten, øredøvende taushet blir det når det inviteres til å se på løsninger med tanke på pensjon. Da er ikke likestillingen så viktig lenger,» freser forbundslederen i Norges Kvinne- og familieforbund Elisabeth Rusdal mens hun deltar på Nordisk Forum i Malmø.

«Dette får meg til å tro at hele hensikten er at flere skal ut i arbeid, for vi trenger skatteinntektene for å kunne møte morgendagens forpliktelser i velferdssamfunnet. Men vil det å frata noen en ordning og tvinge dem ut i lønnet arbeid nødvendigvis føre til målet?

Jeg og flere med meg tror ikke det. I media i dag underbygges også dette noe ved at kvinner er mer sykemeldte fra lønnet arbeid enn menn. Tanken om at dette kan skyldes krav om morsrolle, yrkeskarriere og familieliv samtidig ikke så lett lar seg kombinere er nærliggende. Det skulle vært spennende om noen sammenlignet situasjonen for de kvinner som en periode valgte mer tid utenfor lønnet arbeid mens barna var små, og deres sykefravær senere i livet. Jeg blir ikke forundret dersom disse kvinnene har et lavere sykefravær senere. De slapp kanskje den dårlige samvittigheten, stresset med alt som skulle løses og døgnet som ikke hadde nok timer.

Det som blir viktig nå, er klare signaler fra regjeringen om at kontantstøtteordningen skal opprettholdes. Det gir trygghet og forutsigbarhet for foreldrene som har valgt å benytte seg av ordningen. Det har vært nok usikkerhet rundt ordningen og nok uro. Foreldrene trenger ro.
Så er det jo bare å håpe at enkelte partier tar fornuften fangen og igjen går inn for å opprettholde ordningen,» avslutter Elisabeth Rusdal

—————————-
Fakta om Norges Kvinne- og familieforbund:
Organisasjonen har mer enn 4 000 medlemmer fordelt på over 200 lokallag rundt i hele Norge. Forbundet utformet forslaget til dagens modell for kontantstøtte. I sin tid var organisasjonen delaktig i at FN vedtok at verdien av ubetalt arbeid skulle medregnes i landenes brutto nasjonalprodukt (BNP).