I fjor ble over 30 000 barn og unge lagt inn for psykiske lidelser her i landet. Hvert femte barn har alvorlige psykiske problemer. 6 000 hadde atferdsvansker, 4 000 var hyperaktive og 5 000 var deprimerte. Det går fram av en strategiplan som ble lagt fram i dag. Sju statsråder garanterer nå at barn og unge skal få hjelp og tvinger nærmest faggrupper til å samarbeide.

Tekst: Wenche Solberg-Hansen

Regjeringen la i dag fram en omfattende strategiplan
og unges psykiske helse. Bak strategiplanen står i alt sju departementer. Sju
statsråder har gått sammen om strategiplanen …s ammen om psykisk
helse…

med hele 100 tiltak.

Tiltakene skal bidra til å styrke barn og unges psykiske helse. Den omfatter
strategier og tiltak som retter seg henholdsvis mot alle barn og unge, mot barn,
unge og familier i risikogrupper og mot barn og unge som allerede har psykiske
problemer og lidelser.

Kortere frister
Barn og unge som trenger hjelp skal få
vurdert sin sak innen 10 dager. I dag er ventetiden 30 dager. Selv om norske
barn er gjennomgående friske, og har en god fysisk og psykisk helse, er det
mange barn og unge som sliter med psykososiale problemer. Det er utbredt.

Det kan dreie seg om ensomhet, mistrivsel, omsorgssvikt og mishandling, som
kan slå ut i tristhet, atferdsproblemer, skoleproblemer, spiseforstyrrelser,
rusmisbruk og kriminalitet. En mindre gruppe barn har alvorlig psykisk sykdom
med store konsekvenser for hvordan de fungerer i dagliglivet.

Planen omfatter alle samfunnsarenaer hvor barn og unge befinner seg. Bak
den omfattende strategiplanen står helseminister Dagfinn Høybråten, barne- og
familieminister Laila Dåvøy, justisminister Odd Dørum, kommunal- og
regionalminister Erna Solberg, kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad
Haugland, sosialminister Ingjerd Schou og utdannings- og forskningsminister
Kristin Clemet.

Tiltaksrettet arbeid
Strategiplanen bygger på flere perspektiver. Det
er mestringsperspektivet
som baserer seg på betydningen av å
styrke den enkeltes egne ressurser i alt helsefremmende, forebyggende og
tiltaksrettet arbeid mot barn og unge.

Brukerperspektivet handler om betydningen av at barn og
unge selv er sentrale ved utforming av tiltak og fremtidige valg, mens
kunnskapsperspektivet

legger
vekt på å bruke tilgjengelig kunnskap og å skaffe kunnskap der den mangler.
Helhetsperspektivet, understreker betydningen av å se den enkeltes behov og
samlede livssituasjon i sammenheng.

Bedre informasjon
Det oppfordres til at
fastleger undersøker bedre om barn og unges sliter med psykiske lidelser. Det gjelder også ansatte
innen skolehelsetjenesten. Barn, unge og familier med sammensatte problemer må i
dag ofte forholde seg til tjenester som ikke er godt nok koordinert.
Strategiplanen skal derfor bidra til å sikre et mer helhetlig tjenestetilbud som
er tilpasset brukernes behov.

Regjeringen vil nærmest tvinge faggrupper til å samarbeide
og vektlegger FNs barnekonvensjon spesielt barns rett til å bli hørt og
respekten s synspunkter. Strategiplanen inneholder derfor tiltak om
bedret informasjon til barn og unge.

Det gjelder barn og unges rettigheter og om psykisk helsearbeid, kartlegging
av barn og unges brukererfaringer med institusjoner, opplæring av talspersoner
og unge og regelmessige rapporter om barn og unges levekår hvor barn
selv intervjues.

(Kilde Odin/Justisdepartementet)

Strategiplanen finnes på Odin: http://www.dep.no/hd/norsk/publ/handlingsplaner/
Kontaktpersoner: Avdelingsdirektør Thor Rogan, telefon 22 24 87 15 Underdirektør
Inger Johanne Kvarme telefon 22 24 85 29