19.05.2004

Over 300 kommunale fritidsklubber er de siste 20- årene blitt lagt ned. De som er igjen sliter med å overleve på kommunebudsjettet, mens ekspertene mener at behovet for fritidsklubber aldri vært større enn nå, skriver nyhetsbyrået Newswire.

Antallet fritidsklubber i Norge er redusert med en tredjedel siden 80-tallet. Fra rundt tusen på midten av 80-tallet er det i dag mindre enn 700 kommunale fritidsklubber igjen.

En undersøkelse blant 250 klubber viste at så mange som en tredjedel av dem bare hadde lønnsmidler tilsvarende ett årsverk.

Nedprioritert
– Det er uhyre dårlig økonomi å nedprioritere fritidsklubbene i kommunebudsjettene. Det man kutter i stillinger her, betaler man tilbake flerfoldige ganger i omsorgs- og sosialbudsjettene senere.

Det sier Bjørn Gjefsen i Det kriminalitetsforebyggende råd (Kråd) til nyhetsbyrået Newswire. Gjefsen er leder for Kråds ekspertutvalg og unge. Ifølge Gjefsen har behovet for fritidsklubber aldri har vært større enn nå.

Forebyggende arbeid
– De store undersøkelsene ’Ung i Norge’ fra 1992 og 2002 viser at ungdom som er på kant med samfunnet har det vanskeligere enn tidligere, fordi problemadferd ofte er mer sammensatt enn før. Den som har problemer med rus, har også gjerne problemer med utagerende oppførsel, med skolen og med kriminalitet, sier Gjefsen.

Han mener at veien tilbake til samfunnet er lengre enn før, derfor er god forebygging viktigere enn noen gang. I Sverige har feltstudier vist at fritidsklubbene har større evne enn for eksempel idrett og skolekorps til å fange opp barn og ungdom som er prøvende og eksperimentelle, blant dem også de som omtales som verstinger.

Mangler lov
Ungdom & Fritid er fritidsklubbenes interesseorganisasjon. Leder Henning Jacobsen er enig med Gjefsen. Han forklarer:

– Fritidsklubbene er en åpen møteplass der det ikke kreves noen form for forhåndskunnskap eller fast deltakelse. Dermed blir dette stedet meget viktig for sosial læring for dem som ikke orker de organiserte fritidsaktivitetenes krav til resultater, forpliktelser og ferdigheter, sier Jacobsen.

Han har flere eksempler på ungdom som er gitt opp av skolen, men som finner seg til rette i ansvarsfulle verv i fritidsklubbene.

Lovfestet i Danmark
I Danmark er fritidsklubbene lovfestet, mens man i Finland har en egen ungdomslov. Jacobsen ønsker seg det samme i Norge.

– Selv om fritidsklubbene hangler videre, foregår det en gradvis utarming av dem. Uten en lov som garanterer eksistensen blir klubbene en evig salderingspost i de skrantende kommuneøkonomiene, sier Jacobsen til Newswire.

Kilde: Nyhetsbyrået Newswire