Økt fokus på
voldsutøveren

Tekst: Justisminister Odd Einar Dørum

Kampen mot volden er svært viktig og nødvendig. For meg som justisminister er
det uakseptabelt at vi i vår hverdag skal føle utrygghet og angst for å bli
utsatt for umotivert eller tilsiktet vold. Særlig er kvinner og unge menn
utsatt.

Det er ikke akseptabelt at kvinner lever i redsel for vold i sine egne hjem,
eller at unge menn føler seg utsatt når de ferdes i det offentlige rom. Fokus på
utøveren En offensiv mot vold er nødvendig, men ikke enkelt – det krever
systematisk jobbing!

Mye av volden er skjult og således vanskelig å gripe fatt i. Spesielt gjelder
dette såkalt familievold som særlig rammer kvinner og barn. Videre er det svært
komplekse årsaker til volden. Vi har de siste årene bygd opp et apparat for å
fange opp og beskytte ofre for vold.

Den jobben er ikke sluttført. Men vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Det
er nødvendig for å arbeide preventivt. Vi må begynne å fokusere langt mer på
hvordan vi skal endre et voldelig adferdsmønster. Vi er kort og godt nødt til å
fokusere mer på voldsutøveren selv for å kunne bryte voldsspiralen.

Voldsmåling
Justisdepartementet foretok 21-27 august i
år en voldsmåling. Hensikten var å danne seg et bilde av hvor stor forekomsten
av vold i nære relasjoner er. En slik registrering er komplisert, ikke minst
fordi denne typen vold som oftest finner sted bak husets fire vegger, er svært
tabubelagt og holdes skjult.

Målingen viste at det i måleuken var over 1000 henvendelser fra kvinner som
opplevde vold i nære relasjoner til bl.a. politiet, krisesentrene,
familievernkontorene, legevaktene osv. I samme periode var om lag 1500 barn
berørt av vold og trusler fra noen de har nære bånd til. Voldsutøveren viste seg
å være en mann i nesten 85 prosent av tilfellene.

Av viktige momenter her er den høye forekomsten av mannlige utøvere av vold,
og den høye andelen barn som berøres av den. Denne erkjennelsen ligger til grunn
i arbeidet med regjeringens nye handlingsplan mot vold mot kvinner og barn. Den
legges fram i løpet av inneværende år.

Voldsmålingen er på ingen måte uttømmende, og vi må dessverre forholde oss
til at det fortsatt eksisterer store mørketall. Men mitt håp er at en slik
måling kan være et bidrag i arbeidet med å synliggjøre den ”skjulte” volden og
gjøre den til et anliggende som angår oss alle som medmennesker, og offentlige
myndigheter. Økt offentlig fokus vil bidra til at flere kvinner velger å søke
hjelp og bistand eller å bryte ut av voldelige forhold.

Behandlingsopplegg
Det er den ordinære helsetjenesten
som har ansvaret for behandling av innsatte og domfelte. Kriminalomsorgens
oppgave er primært å legge til rette for at den enkelte innsatte kan motta et
godt behandlingstilbud.

Vi vet at tilgangen på hjelp for voldsdømte har vært sparsom. Men
foregangsarbeid skjer nå også innen dette feltet. I statsbudsjettet for kommende
år satses det på å bygge opp og øke tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring
for personer med voldsproblemer.

Innen kriminalomsorgen ble det i inneværende års budsjett bevilget 14
millioner til arbeidet med innhold på soning. Av disse var 1,5 millioner
spesifikt øremerket tiltak ovenfor voldelige menn. For kommende år foreslår
regjeringen å plusse på med ytterligere 5 millioner.

Udekket behov
Det er fordi vi her ser at det eksisterer
et stort udekket behov som må styrkes. Ved St.Olavs Hospital, avdeling Brøset i
Trondheim, er det utviklet et tilbud til menn med volds- og aggresjonsproblemer.
Dette sinnemestringsprogrammet har vært banebrytende i å utvikle
behandlingsopplegg for denne gruppen menn.

Likeledes har stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) jobbet systematisk og
målrettet med å utarbeide et behandlingsopplegg for voldelige menn. ATV har så
langt avdelinger i Oslo, Drammen og Langesund. Det eksisterer i dag
samtalegrupper blant innsatte med volds- og aggresjonsproblemer, ledet av
kriminalomsorgens ansatte under veiledning av ATV.

For å styrke og samle kompetansen om vold og traumer vil regjeringen i 2004
opprette et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer. Senteret skal drive
tverrfaglig forskning, utdanning og veiledning.

Tverrfaglighet er også innen dette feltet essensielt dersom vi skal ha håp om
å lykkes i arbeidet med å bistå både offer og gjerningsperson. Eksempelvis er
det for kriminalomsorgen vesentlig med et godt samarbeid med fagpersonell innen
helsesektoren, dersom vi skal kunne stable på beina et godt fungerende opplegg
som kan møte domfelte med et voldsproblem.

Stort lerret!
Det er et behov for å fortsatt bedre
tilbudet innen voldsbehandling og sinnemestring, derfor foreslår regjeringen en
styrking. Tiltakene jeg her kort har skissert er langt fra nok for å bekjempe
volden. Men de er unike i det at de setter voldsutøveren i sentrum.

Vi har de siste årene gjennomført en rekke tiltak som tar sikte på å beskytte
ofrene for vold, som utvidet besøksforbud og arbeid med voldsalarmer. Disse
tiltakene skal vi arbeide videre med. Men vi har en lang vei å gå i å rette
fokus mot utøveren. Dette arbeidet har vi nå for alvor begynt på.

Kilde: Justisdepartementet