Formuene i Norge er langt fra jevnt fordelt mellom kvinner og menn. Mens norske kvinner står oppført som eiere av 54 prosent av alle borettslagsleiligheter her i landet, er det mennene som står oppført som eiere av de fleste selveide boligene, hyttene og bilene.

Flere enn ni av ti fritidsbåter er registrert på norske menn, det samme er 75
prosent av motorkjøretøy (bil) og også åtte av ti campingvogner. Det viser tall
fra Statistisk sentralbyrås (SSB) selvangivelsesstatistikk fra 2001 over alle
personer som er bosatt i landet og som er over 16 år. Det tilsvarer 3,5
millioner nordmenn.

Formuende menn
Tallenes tale er altså klar: Det er ikke
kun fysiske verdier som i all hovedsak er registrert på den mannlige delen av
befolkningen. Menn sitter også på 80 prosent av verdipapirene som er registrert
i Verdipapirsentralen (VPS) og 63 prosent av formuene som er registrert i ulike
aksjefond.

Andelen formuer som står plassert i banken derimot, er jevnere fordelt mellom
kjønnene. Norske kvinner eier 44 prosent av alle innskuddene som er registrert i
norske banker i 2001. Menn eier også flere eiendommer i utlandet enn kvinner. 75
prosent av fast eiendom utenfor Norges grenser, står oppført på norske menn.
Totalt er 67 prosent av bruttoformuen i Norge registrert på menn, og hele 72
prosent av gjelda. Konklusjonen er at menn eier mer enn kvinner på alle
registrerte områder i selvangivelsesstatistikken, bortsett fra når det gjelder
leiligheter i borettslag og formuer som er knyttet til borettslag.

Lønnsomt å være mann
Rent økonomisk ser det ut som om det er mest
lønnsomt å være mann i Norge. Norske kvinners bruttoinntekt er 185 000 kroner i
året (tallet inkluderer lønns- og næringsinntekt, pensjoner og
kapitalinntekter). Norske menn har godt over 60 prosent høyere bruttoinntekt i
alt sammenlignet med kvinnene.

De har i gjennomsnitt 304 000 kroner i året. Når det gjelder lønnsinntekter
tjente norske kvinner i gjennomsnitt 125 000 kroner i 2001 og menn 209 000
kroner det samme året. Det er kvinner i alderen 35-44 år som tjener aller mest.
I den aldersgruppa er gjennomsnittlig lønnsinntekt over 190 000 kroner.

Mennene i samme aldersgruppe topper den ”mannlige” statistikken med en ren
lønnsinntekt på over 302 000 kroner. Lønnsinntekten er registrert med årlig
beløp, uavhengig av arbeidstid og antall arbeidsgivere.

Tykkest bankbøker
Drøyt 96 000 kroner er gjennomsnittsbeløpet norske kvinner
har plassert trygt i banken. Og kanskje ikke uventet, er det kvinner over 80 år
som har de høyeste bankinnskuddene med hele 214 000 kroner i gjennomsnitt, med
kvinner i aldersgruppa 67-79 hakk i hel med 188 000 kroner på bankboka.

De mest slunkne bankbøkene er det de yngste kvinnene i alderen 17-24 år som
har. På deres konto står det kun 29 000 kroner. I gjennomsnitt har alle menn 128
000 kroner i banken, dette er 34 prosent mer enn gjennomsnittet for alle
kvinnene.

Og det er også de eldste mennene som har tykkest bankbøker. Gjennomsnittet
for menn over 80 år er hele 318 000 kroner. Minst penger har også de yngste
mennene, hver har de i underkant av 30 000 kroner på bok.

Gjelden tynger menn
Norske menn står på selvangivelsesstatistikken oppført med
mye mer gjeld enn norske kvinner. Mens alle norske kvinner over 16 år i
gjennomsnitt har 146 000 kroner i gjeld, har hver mann 400 000 kroner i snitt.

Det kan tyde på at det er mannen som i ekteskapet står oppført med både
verdiene og dermed også gjelda som ofte følger med. Kvinner i alderen 25-34 år
har den høyeste gjelden med 244 000 i snitt. Mest gjeld har menn i alderen 35-44
år med 629 000 kroner hver.

Og det er ingen tvil om at det er de eldre som har mest penger å rutte med:
Nettoformuen er høyest blant kvinner i alderen 67-79 år og blant dem som er 80
år og eldre, med henholdsvis 320 000 og 317 000 kroner hver. Menn i alderen
67-79 år topper statistikken over nettoformuer i Norge med 631 000 kroner hver i
snitt.

Ekteskap lønner seg
Hvilken samlivsform “lønner” seg mest økonomisk?
Selvangivelsesstatistikken til SSB viser at det er de skilte og de separerte
kvinnene som helt klart har de høyeste bruttoinntektene blant kvinnene. De
skilte står oppført med 232 000 kroner hver og de separerte kvinnene har 230 000
kroner hver i gjennomsnitt.

Nederst befinner de ugifte kvinnene seg med 167 000 kroner (samboere hører
også med i denne kategorien, men kan ikke skilles ut). Til sammenligning har de
skilte og separerte mennene en bruttoinntekt på henholdsvis 317 000 og 352 000
kroner hver. Men det er de gifte mennene som har den høyeste bruttoinntekten i
alt med nesten 366 000 kroner hver i året.

Ugifte på bunn
Blant både kvinner og menn, er det enkene og enkemennene
som har mest penger i banken. Enkene står oppført med 215 000 kroner på kontoen,
mens enkemenn har 288 000 kroner i gjennomsnitt. Ser vi på enkenes alder, er nok
den høy sammenlignet med ugifte som generelt er yngre (og uten arv).

Derfor er det naturlig at enkene har mer formue (mange har også arvet sin
mann). Gifte menn har i snitt 159 000 kroner på bok, de gifte kvinnene har drøyt
halvparten av denne summen. Enkene og enkemennene har også den høyeste
nettoformuen, kvinnene har 387 000 kroner og mennene har 545 000 kroner.

Mens de ugifte kvinnene bunner statistikken med kun 68 000 kroner i
bankinnskudd og minus 13 000 kroner i nettoformue. Når det gjelder gjeld, er det
de separerte mennene som topper statistikken med hele 581 000 kroner i snitt,
fulgt av de gifte som har 478 000 kroner. De separerte kvinnene står oppført med
den høyeste gjelden blant kvinnene, med summen 340 000 kroner hver i snitt.

Om statistikkgrunnlaget
Statistikken er hentet fra
Selvangivelsesstatistikken 2001. Materialet er begrenset til bosatte personer 17
år og over. Formuesopplysningene er hentet fra selvangivelsen og er ført opp med
ligningsverdi, for eksempel vil boligene være sterkt undervurdert i forhold til
markedspris. Ektefeller er felleslignet for formuen, og det har ingen
skattemessig betydning hvem som fører opp de ulike formuesobjektene. Se for
øvrig ” Om statistikken”. Mer informasjon: grethe.sparby@ssb.no, tlf. 62 88 52
41. Frigitt 9. september 2003 © Statistisk sentralbyrå.

www.ssb.no/vis/magasinet/analyse