Kosmetikk er en cocktail
av skadelige kjemikalier

– Det hører underlig ut at norske myndigheter har så dårlig oversikt over dette markedet. Det er svært viktig at vi får rede på hvilken effekt sminken vi kjøper, har på helsen vår eller på miljøet? Vi håper Mattilsynet, som er tilsynsmyndighet, følger opp saken, sier forbundsleder Bjarnhild Hodneland i Norges kvinne- og Familieforbund.

Ifølge Forbrukerrådet er det svært få av oss som aner noe om effektene av det vi stapper i posen når vi er ute og handler kosmetikk. Vi er storforbrukere uten kunnskap, påstår våre forbrukermyndigheter.

Storforbrukere
Det er ikke små mengder kosmetikk vi nordmenn forbruker gjennom en dag, eller et år. Vi er faktisk storforbrukere av kosmetikk.

Senest i fjor sommer kunne VG melde at vi har satt ny rekord i forfengelighet. I 2002 brukte vi 6,645 milliarder kroner på hud, hår, sminke, parfyme og hygieneartikler.

Det er over 2,5 milliarder kroner mer enn i 1994. Tallene kan få enhver kosmetikkprodusent til å glise bredt. Men bak disse stadig økende salgstallene skjuler det seg også andre og ikke fullt så lystige kvaliteter for en bransje som er i stadig vekst, skriver Forbrukerrådet.

Farlige stoffer
Flere av kosmetikkproduktene som selges, skal inneholde stoffer som kan skade både helsen vår og miljøet rundt oss. Det norske kosmetikkmarkedet er ikke gjennomregulert og utsjekket, slik mange tror.

– Kosmetikk- og kjemikalieregelverket er altfor dårlig, sier Line Andersen som er rådgiver med seksjon for mat og miljø i Forbrukerrådet.

Ifølge kosmetikkforskriftene er det forbudt å selge kosmetikk og kroppspleieprodukter som ved normal bruk medfører helsefare. Ut fra det Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har funnet ut, er det svært mange forbrukere som har opplevd uønskede bivirkninger etter bruk av kosmetikk og toalettartikler.

Mangelfullt regelverk
I en SIFO-undersøkelse som ble offentliggjort i februar i år, kom det frem at to av tre kvinner og annenhver mann har hatt ubehag, plager eller skader etter bruk av kosmetikk og toalettartikler i Norge.

– Både rapporten, og klager som har kommet inn, viser at hovedbestemmelsen i regelverket ikke følges godt nok opp, sier Line Andersen i Forbrukerrådet. 

Hun er bekymret over den manglende kunnskapen om kjemikalier i kosmetikk, og mener at både EUs kosmetikkdirektiv og kjemikalieregelverk har store mangler.

– Bør forbys
– Produsentene må framskaffe mer kunnskap om stoffene de bruker, og miljøfarlige stoffer må også forbys i kosmetikk. Slik er det ikke i dag. Miljøegenskapene til kjemikaliene vurderes dessuten ikke i det hele tatt, sier Andersen.

– Vi er overrasket over disse påstandene. Farlig kosmetikk må forbys. Det er helt ufattelig at ikke myndighetene har godkjent produktene før de går går ut på markedet, sier hun.

Gedigen oppgave
Det er Mattilsynet som må ta skylden for at det norske regelverket er for dårlig. Andersen mener tilsynet har en gedigen jobb foran seg, både med tanke på å luke ut de produktene som er skadelige, og for å oppdatere regelverket.

– Slik som det er nå, har vi ingen «føre var»-politikk, men det er det vi må sikte mot, sier hun.

Mattilsynet gikk i fjor høst i gang med planleggingen av et nytt meldesystem, der forbrukere kan melde fra når de opplever uheldige bivirkninger som følge av å ha brukt kosmetikk- og kroppspleieprodukter, skriver Forbrukerrådet.

Kilde: Forbrukerrådet