– Kontantstøtten fører til
valgfrihet for familiene

En fersk undersøkelse viser at kvinner med små barn prioriterer å være mer hjemme og mindre på jobb. Yrkesinnsatsen til småbarnsmødre sank med hele 20 prosent fra 1998 til 2002. Det utgjør ca. 11 000 årsverk.

– Fire år etter at kontantstøtten ble innført, var yrkesandelen blant mødre med barn i 1-2-årsalderen merkbart lavere enn før, og andelen som hadde permisjon var klart høyere, sier forsker Marit Rønsen i Statistisk sentralbyrå til Aftenposten.

Permisjonsøkning
Kontantstøtte-mødre med fireårig universitet- og høgskoleutdanning var merkbart lavere i 2002 enn i 1998. Bruken av permisjon økte også blant mødre med lavere utdanning og utdanning på hovedfagsnivå.

Yrkesdeltakelsen har gått mest ned blant kvinner med helsefaglig utdannelse. Bruken av permisjoner har økt betraktelig. Det ble utbetalt kontantstøtte til ca. 83 100 barn ved utgangen av første halvår i år, skriver Aftenposten.

Større virkning
– Denne undersøkelsen viser at småbarnsforeldre har fått en valgfrihet med innføringen av kontantstøttereformen. Det viser at kontantstøtten ikke bare går til dagmammer og praktikanter, og er en statlig subsidiering av barnepass, slik mange ønsker å fremstille reformen, sier forbundsleder Bjarnhild Hodneland.

Kontantstøtten har vært en av merkesakene til Norges Kvinne- og familieforbund. I dag ble Aftenpostens reportasje om at langtidseffektene av reformen, er større enn først antatt, feiret i sekretariatet til Norges Kvinne- og familieforbund i Oslo.

Delt pensjon ved skilsmisse
– Svært mange småbarnsmødre ønsker med tid sammen med barna. Uten kontantstøtten kunne ikke så mange mødre ha vært hjemmeværende. Kontantstøtten har gitt småbarnsforeldre flere valgmuligheter, sier Hodneland.

Da det ble kjent i dag morges at regjeringen går inn for delt pensjon ved skilsmisse, Norges Kvinne- og familieforbunds store fanesak i flere tiår, gikk champagnekorkene i taket i Akersgaten.

Omsorgsopptjening
-Ja, dette ble sannelig en gledens dag. Alle vår merkesaker har vi fått gehør for. Når så regjeringen i tillegg går inn for bedre pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid, en ordning som vil gi større økonomisk utteling for tusenvis av kvinner og vil omfatte flere enn tidligere antatt, er vi svært så fornøyde, sier forbundsleder Bjarnhild Hodneland til Nett Kvinner & familie.

Regjeringen foreslår å gi tilbakevirkende kraft for omsorgsopptjening for årskull som ikke vil omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden.

Dagens ordning for omsorgsopptjening i folketrygden, gjelder for opptjening fra 1992 og senere. Regjeringen ønsker at også de som har krav på omsorgsopptjening i årene før 1992, skal kunne nyte godt av ordningen, skriver odin.no

Kilde: Finansdepartementet