Husmorrollen – stadig noe nytt!

En del medlemmer har reagert på innlegget, og vår redaktør Line Konstali skrev et motinnlegg som ikke ble tatt inn i avisen.

Vurder selv!  Her er begge artiklene: 
“Husmor forbli i din grav” 

Line Konstali: “Historieløst om husmødre”

“Husmor forbli i din grav” er basert på synsing uten hold i virkeligheten. Utvikling i et globalt og nasjonalt perspektiv er basert på moderskapet som en ressurs.

Mammablogging. Johansen leser mammabloggere som Fanden leser Bibelen. Basert på et tilfeldig googlesøk er han bekymret for samfunnsutviklingen dersom kvinner ser det som sin oppgave i livet å være husmødre. Som en del av mammabloggergjengen har jeg aldri noe sted lest at bloggerne ønsker seg tilbake til husmortiden. Debatten om kvinner og arbeidsliv fortjener utvilsomt en mer seriøs og ryddig tilnærming. Mammabloggerne består nettopp av et stort antall kvinnelige etablerere og samfunnsdebattanter. At det finnes en del hobbybloggere som ser på bloggingen som en hyggelig fritidssyssel har neppe en politisk og ideologisk innflytelse på resten av befolkningen. 
Johansen mener en tilbakegang til hjemmets plikter ikke er konkurransedyktig med det globale samfunn. Han kan slappe av. Vi ligger milevis foran – nettopp på grunn av familiefokuset han ønsker seg bort fra. 

I et globalt perspektiv snakker vi om en verden der kvinner i muslimske land ikke får amme fordi det anses som umoralsk å vise kroppen. Norske kaffelatte-feminister på Grünerløkka synes Nylander er undertrykkende fordi hun basert på forskning påpeker fordelene ved amming. De vet lite om fortvilelsen til kvinner i den 3. verden som mister sine barn grunnet infisert morsmelkserstatning. På verdensbasis er spedbarnsdødeligheten høy og barsel tar livet av flere kvinner enn krig. Fokus på reproduktiv helse og barns oppvekst er avgjørende kriterier for utvikling.

Norsk utvikling. Spedbarnsdødeligheten har gått ned og en ammevennlig politikk har vist en helsefremmende effekt for mor og barn i Norge. De første barnehagene ble startet i begynnelsen av 1900-tallet. I arbeiderklassens familier var det ikke uvanlig at begge var i jobb. Ikke fordi det var “politisk korrekt”, men fordi familiene sultet hvis ikke. Barna på den tiden gikk ute i gatene uten tilsyn. Fritt vilt for de som skulle ønske å gjøre noe slemt mot barn. Husmødrene tok saken og de første barnehagene ble startet basert på frivillig innsats av Husmorsforbundet.  Over 60 år før Sosialistisk Folkeparti (dagens SV) ble opprettet. Når Kristin Halvorsen lanserer barnehager som noe SV har funnet på driver hun med desinformasjon.
Under krigen fikk kvinnene en større plass i arbeidslivet. I etterkrigstiden ble arbeidsplassene oppfordret til at jobben var en mannsarena, mens hjemmet var kvinnens arena. Menns arbeid ble faktisk på den tiden sett som omsorg. Jobbet ikke han, fikk ikke barna mat. Utdannelse var for menn og kvinner forbeholdt de rike og priviligerte. Uten Lånekassen hadde de færreste ressurser til en klassereise. Husmorforbundet lanserte ordningen husmorvikar. På den måten sørget de for at husmødrene kunne få en utdannelse og et yrke. Et av de få mulighetene kvinnene på den tiden hadde til å skape en inntekt og derfor støttet av kvinnesakskvinner i Det norske arbeiderparti.
Når det gjelder eldreomsorgen i landet vårt var husmødrene banebrytende. Kvinnene hadde  kompetanse til å opplære de som skulle stelle gamle og syke. Kravene til effektivitet og økonomi har ført til at noen av disse omsorgsverdiene har forsvunnet. Konsekvensen er en dårligere eldreomsorg.

Norsk familiepolitikk er verdenskjent. Politikere, fagorganiserte og kvinnesaksaktivister kommer fra alle verdens kanter for å se på Norge, men hva gjør vi? Bygger ned det vi har brukt århundrer på å skape fordi vi ser ikke verdien i moderskapet. Studentkvinner møter abortpress ved graviditet. Bente Nymoen, sykepleier og veileder, forteller at gravide i 20-årsalderen føler at de svikter familien når de får barn før karrière. Den norske stat finansierer aborter som er høyest blant kvinner i alderen 20-24. Anne Eskild, professor ved Akershus Universitetssykehus, er bekymret for utviklingen. Det fødes færre barn og vi går en usikker fremtid i møte grunnet fremtidig manglende arbeidskraft. Samtidig ser vi at gravide diskrimineres i arbeidslivet og at det ofte ender med sykemelding grunnet arbeidslivets manglende vilje til å tilrettelegge. Ønsker Johansen mer likestilling på arbeidsplassen bør han ta tak i disse problemene og ikke tro at et lite antall bloggere på internett skal skade likestillingskampen.

Blogg som inngangsbillett. Bloggerne Mammadamen og Våre Vilde Dager er blitt synlige samfunnsdebattanter. Å få et avisinnlegg på trykk eller stille opp i intervju er ikke like skummelt når du har blogget en periode.
Kvinnelige gründere befinner seg blant mange av mammabloggerne. Et godt eksempel er Mammanett som i 2009 mottok en gründerpris. Elisabet Lofthus startet egentlig Mammanett som en blogg. Kvinnelige gründere nevner ofte barna som motivasjonen for virksomheten. Derfor starter de egne virksomheter, blir dyktige ledere og åpne for fleksibilitet. Bloggene kan faktisk være et positivt bidrag da de gir mulighet for gratis markedsføring.

En motkultur. Ja, mammablogging er en motkultur. Fokuset på morsrollen i mediene har i flere år vært negativt. Bloggingen blir en motreaksjon basert på et ønske om et positivt fokus. Mors trivsel er avgjørende ets utvikling, så denne trenden kan jeg ikke forstå skal ha noen særlig negativ effekt. At noen ønsker å lytte til naturgitte følelser er klokt. Når så mange bloggere i tillegg blir gründere kan jeg ikke se noe annet enn at det vil føre til flere arbeidsplasser og mer familievennlige ledere. Derfor må vi kjempe for bedre vilkår for kvinnelige etablerere fremfor å heve pekefingeren fordi de går sine egne veier. 
Verden går ikke fremover av strømlinjeformet tankegang. Kanskje burde politikere, journalister og rikssynsere begynne å se kjøkkenbenken som en ressurs? Kjøkkenbenken er big business og jeg lanserer den gjerne til resten av verden!