08.03.2004

Det pågår en “kvinnerevolusjon” for tiden ved norske høyskoler. Ikke bare har kvinnene tatt igjen mennene, de har også passert dem. Men kvinnene tar særlig kort høyere utdanning og de velger fortsatt tradisjonelle fag, skriver Statistisk sentralbyrå.

Det er SSBs statistiske analyser og studier av utdanningsutviklingen og arbeidsmarkedet mot 2030, som er bakgrunnen for temasider om utdanningseksplosjon, likestilling og arbeidsliv i ssn.no

Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i dag. Likevel velger de fleste fremdeles tradisjonelt. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, menn innen teknikk og naturvitenskap.

Flere kvinner i arbeid
Fra midten av 1970-tallet og frem til i dag har kvinners yrkesaktivitet økt sterkt. I dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb. Fremdeles finnes likevel typiske kvinne- og mannsyrker, og langt flere kvinner enn menn jobber deltid.

Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men bare 1 av 10 toppledere er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innen undervisnings- og omsorgssektoren.

Store lønnsforskjeller
Kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt knappe 84 prosent av menns i 2002. Forskjellen i lønn varierer betydelig fra en næring til en annen, mellom ulike utdanninger og aldersgrupper.

Parallelt med økende utdanning og yrkesaktivitet fra midten av 1960-tallet, er kvinner stadig blitt eldre før de får barn. Siden 1986 og frem til i dag har gjennomsnittsalderen ved første fødsel økt fra 25 år til 28 år.

Mindre tid til husarbeid
Kvinner bruker også mindre tid til husholdsarbeid i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet, mens menn bruker mer tid. Tendensen er likevel at kvinner fremdeles bruker mer tid enn menn til husholdsarbeid.

“Kvinnerevolusjonen” i høyere utdanning fremstår som en entydig suksesshistorie, og man kan lett få inntrykk av at det er oppnådd likestilling på utdanningsområdet, men dette inntrykket bør modifiseres, skriver SSB.

Høyskolefenomen
Veksten i kvinners utdanningstilbøyelighet har først og fremst skjedd på høyskolene, hvor kvinner snart utgjør to tredjedeler av studentene, og bare i noen grad på universitetene – og da særlig på lavere nivåer.

I en prognose for arbeidsstyrkens utdanningsnivå fram til 2030, forventes antallet kvinner med lang høyere utdanning å bli doblet i perioden, og tilsvare antallet menn med høyere grad.

Kvinnedominans
Men dette skjer altså først om ca. 25 år. Den største absolutte veksten antas imidlertid å komme når det gjelder kort høyere utdanning, for eksempel på høyskolenivå.

Selv om kvinnene er i flertall i dag på høyskolene, peker fremskrivingen i retning av en enda klarere kvinnedominans på dette området, en fremtidig kvinnegetto?

Noen nøkkeltall:

  • 3 av 5 studenter ved universitet og høyskoler er kvinner
  • 2 av 3 kvinner er sysselsatte
  • 1 av 2 innvandrerkvinner er sysselsatte
  • 2 av 5 sysselsatte kvinner jobber deltid
  • 3 av 10 ledere er kvinner
  • 2 av 3 barn i alderen 1-5 år har barnehageplass
  • 1 av 3 stortingsrepresentanter er kvinner 

Kilde: Statistisk sentralbyrå