18.11.2004

Det er blitt svært så lønnsomt for norske kommuner å legge ned barneskoler og slå sammen ungdomsskoler. Når det offentlige ikke lenger er i stand til å opprettholde skoler, trår foreldrene til og oppretter privatskoler i stedet.

Men når alternativet er sentralisering og barna får lang vei med buss, og kanskje også båt, er privatskoler, eller friskoler som det heter, et bedre tilbud, skriver Utdanningsforbundet på sine nettsider.

Utdanningsforbundet retter i en artikkel søkelyset på Bindal kommune i Nordland fylke, som synes det er flott å få millionbeløp inn på kommunekontoen. Penger som kommunen ikke har bedt om engang!

Tjener 4,5 millioner
– Kommunen tjener 4,5 millioner kroner på å legge ned tre offentlige skoler og opprette tre friskoler, sier ordfører Magne Paulsen (Ap) til utdanning.ws.

Ordføreren i Bindal mener regjeringens politikk tar strupetak på kommuneøkonomien og den lokale handlefriheten.

Ingen ønsker friskoler
Arbeiderparti-ordføreren er klart imot opprettelsen av friskoler, men mener likevel at lokalpolitikerne ikke har noe valg. De må legge ned eller privatisere.

– Vi synes det er helt bak mål. Ingen i Bindal ønsker friskoler. Men jeg har ennå ikke hørt om noen som har fått avslag på søknad om å opprette friskole, sier ordfører Magne Paulsen.

Skole på dugnad
Friskolene får 85 prosent i tilskudd av den gjennomsnittlige satsen per elev i Bindal kommune. Samtidig blir ikke kommunen trukket fullt ut per elev som går i privatskole, noe som gjør det lønnsomt å opprette friskoler, mener Utdanningsforbundet.

Foreldrene må betale skolepenger, leie lokaler, ansatte lærere og bidra med egeninnsats, forhandle om tariffavtaler og pensjonsfond. Skole på dugnad er blitt resultatet for mange skoleforeldre.

Siden friskoleloven ble vedtatt for ett år siden, er 42 nye privatskoler blitt godkjent her i landet. 33 grunnskoler og ni videregående skoler. I fjor ble 59 offentlige skoler lagt ned. Det er nå 216 private skoler i Norge, skriver utdanning.ws.

Kilde: Utdanningsforbundet