Basert på observasjoner av helseskader hos dyr og menneske blir giftige
kjemikalier i luft, vann og mat i dag regulert internasjonalt.

Av Per Erik Joner, biokjemiker

Fra studier av industriens arbeidsmiljø er det kjent at følgende stoffer kan gi ulike former for kreft:

  • 4-aminobifenyl (blærekreft), arsenikk (lunge- og lymfekreft).
  • Benzen (blodkreft), benzopyren (lungekreft).
  • 1,3 butadiene (kreft i bloddannende organer).
  • Kadmium (prostata- blod- og lungekreft). Krom 6 (lungekreft), formaldehyd (kreft i bihulene).
  • Beta-naftylamin (blærekreft), nikkel (lunge- og nesekreft).
  • Radioaktivt Polonium 210 (lungekreft).
  • Vinylklorid (leverkreft). Akrylonitril (hjernesvuilster, lunge- og tarmkreft).

Alle disse, og en rekke stoffer med andre giftvirkninger, finnes i passiv røyk! Det er enighet i fagmiljøene om at giftighet er et spørsmål om mengde. Svært små mengder av giftige stoffer vil ikke alltid gi noen målbar, skadelig effekt ved en gangs inntak.

Men mange giftige stoffer i små mengder kan, ved gjentatte opptak, samles opp i kroppen og til slutt nå et slikt nivå at det blir giftvirkning. Dessuten kan vi få en samvirkning eller gjensidig forsterkning av ulike giftstoffer.

Vi må heller ikke glemme at for store grupper av befolkningen, astmatikere og allergikere kan svært små mengder passiv røyk være nok til å utløse livstruende anfall, og det er disse som helsemyndighetene vil beskytte med helt røykfrie utesteder.

Korstog mot røykeforbund
Når det gjelder kreftframkallende stoffer, er det bare en mengde som er akseptabel, og det er null. Dette er WHO (Verdens Helseorganisasjon) og IARC (International Agency for the Research of Cancer) enige om.

Dette later det til at helseøkonomen Erik Nord ikke har forstått. Men så har han da heller ikke noen bakgrunn fra medisin, toksikologi eller biokjemi. Det later til at han driver et vel planlagt korstog mot røykeforbudet på utesteder, som skal tre i kraft 1. juni 2004.

Han tillater seg i artikkel etter artikkel, i de fleste store aviser, å drive hets mot to av våre fremste vitenskapsmenn, professorene Erik Dybing og Tore Sanner fordi disse har gjort jobben sin. På en forbilledlig måte har de redegjort for helseskadene ved aktiv og passiv røyking.

Injurierende
Jeg synes det er synd at Dybing og Sanner ikke trekker Erik Nord for retten for hans injurierende virksomhet. Han har, ved en rekke anledninger, trukket deres faglige integritet i tvil.

Dette er alvorlig. Nord mener visst at det er galt å bruke spesialister på et fagområde som eksperter. Har det ikke falt ham inn at det er deres mangeårige forskning, innsikt og internasjonale anerkjennelse som har gjort disse forskerne best kvalifisert til utredningsoppdragene i Norge?

Nå er det på tide at Erik Nord kjenner sin egen begrensning. Han må slutte å uttale seg skråsikkert om noe han åpenbart ikke forstår seg på. 5.12 har professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk en kronikk i Aftenposten.

For meg er det påfallende at Solbakk, uten forbehold, sluker Erik Nords påstander, mens han mistror de anerkjente ekspertene på røykens helseskader. Solbakks beskylder våre politikere og myndigheter for å manipulere forskernes funn. Dette viser klart at han ikke følger godt nok med i internasjonal forskning.