Krisesentre, innvandrerkvinner og kapasitet

Problemet er dessverre ikke nytt, men er aktualisert i Avisa Nordland 15.7. 

Norges Kvinne- og familieforbund har 1.8.2014 sendt brev om saken til Statsråd Solveig Horne, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:

Krisesentre, innvandrerkvinner og kapasitet
Vi har i løpet av sommeren via Avisa Nordland blitt gjort oppmerksom på at krisesentre sliter med kapasiteten. Det er selvsagt flere årsaker til dette. En årsak er imidlertid at innvandrerkvinner faktisk ikke kommer seg videre og kan bli værende på krisesenteret opp mot ett år. Dette er på ingen måte heldig hverken for kvinnene, deres eventuelle barn eller for krisesenteret.

Daglig leder ved krisesenteret i Salten kommer med et forslag om at det burde kunne etablere et senter der kvinner som ikke klarer å etablere seg på nytt, kunne få et tilbud. Vi synes denne tanken er god. Vi ser at det kan være vanskelig for krisesentrene å klare dette med dagens økonomiske rammer. Videre ser vi at mange kommuner heller ikke finner økonomi til å bidra til driften av krisesentre i dag. Vi tror derfor det kan være vanskelig å få til etablering av slike nye sentre uten at staten tar et initiativ her.
Et slikt «etterverns-senter» kunne da bli et tilbud til alle kvinner som sliter med å etablere seg på nytt. Videre kunne det kanskje ha et oppfølgingstilbud for kvinner som har etablert seg utenfor krisesenteret, men som fortsatt kanskje trenger noe videre kontakt. Dette vil da også kunne avlaste krisesentrene. Vi ser at belastningen på krisesentrene er stor.

Innvandrerkvinner sliter med å få seg bolig. Dette er på samme måte som mange andre innvandrere opplever i vårt samfunn. I tillegg er de kanskje ikke førstevalg dersom de også har barn og er uten arbeid og har opphold på krisesenter «med seg i bagasjen».

Vi ser at kvinner som er i krise ikke alltid har et nettverk, som gjør at de trenger lengre tid for å reetablere seg. Dermed vil deres oppholdstid ved krisesenteret bli lenger enn det som kanskje er nødvendig. I tillegg vil ikke et krisesenter være et godt boalternativ for barn over lang tid. Ikke fordi det tilbudet krisesenteret gir ikke er bra nok, men det er ikke beregnet for langtidsopphold opp mot ett år.

Ved å etablere et nytt etterverns-senter vil det også skapes rom for å bedre kunne gi andre kvinner et nødvendig tilbud.

Vi ber om at regjeringen allerede i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2015 tar med et forsøk om å etablere slike etterverns-sentre

Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) var i sin tid med å etablere krisesentrene i Norge sammen med en rekke andre kvinneorganisasjoner. Selv om andre i dag har ansvaret for driften av krisesentrene og ivaretar disses interesser, så har vi alltid fulgt med i dette tiltaket på samme måte som vi følger andre tiltak vi har vært med å etablere.

Vi håper på positiv tilbakemelding på vårt innspill som kommer i tillegg til de innspill vi allerede har levert i forbindelse med statsbudsjett 2015.