Møte med Helse- og omsorgsdepartementet

Forbundsleder Toril S. Gravdal og Odlaug Lysø Kleven stiller fra K&F. 
Her er brevet som ble sendt til Helse- og omsorgsdepartementet 11.12.2008:

FORESPØRSEL OM MØTE MED HELSE- OG OMSORGSMINISTEREN/>

Norges Kvinne- og familieforbund ber om et møte med Helse- og omsorgministeren, der følgende saker ønskes tatt opp:

• Fødesituasjonen
• Eldreombud
• Omsorgslønn

Bakgrunn for sakene:/>

Fødesituasjonen for kvinner i Norge

Etter at sommerstengte fødeavdelinger i 2007 viste minimale økonomiske innsparinger, lovet helseministeren at />ingen fødeavdelinger skulle sommerstenges i 2008.
Sommeren 2008 ble en rekke fødeavdelinger stengt over hele landet.                                                               />

Hva vil skje i 2009?

Vi har også gjennom de siste årene vært vitne til at flere mindre fødeavdelinger er blitt lagt permanent ned.  />Begrunnelsen har vært at det er tryggere å føde ved store avdelinger som har større erfaring med ulike fødselssituasjoner.  />Men har man glemt den tryggheten som ligger i det å ha vissheten om at man får hjelp i tide når fødselen starter? Det sier seg selv at jo lengre avstander en fødende må reise, jo større blir graden av uvisshet knyttet til den forestående fødselen.  />En lang reise med bil, og kanskje skyssbåt eller ferge, vil oppleves som en påkjenning for de fleste gravide kvinner.  />

Vi er også bekymret for fødesituasjonen for kvinner i de store byene. Når kapasitetsproblemer medfører at kvinner blir avvist ved det sykehuset de hører til, eller ønsker å føde ved, oppstår situasjoner som er uverdige for den fødende.

Da denne saken var oppe på vårt landsmøte i oktober ble følgende vedtatt:

”Norges Kvinne- og familieforbund krever at gravide kvinner får anstendige forhold ved fødselen, og at ingen fødeavdelinger/fødestuer stenges eller legges ned! Ved lengre transport må jordmor følge den fødende.”

Eldreombud/>

Vi har pasientombud, likestillings- og diskrimineringsombud, barneombud, forbrukerombud, Sivilombudsmannen osv., men vi har ikke noe eldreombud for hele landet.

Som kjent vil det i de nærmeste årene bli en sterk økning i antall eldre. De vil etter hvert trenge mange tilbud og tjenester fra det offentlige. Spesielt de eldste eldre og de syke eldre vil trenge mye pleie og omsorg. Dessverre mangler vi mange sykehjemsplasser til disse. Omsorgsboliger og hjemmesykepleie er ikke tilstrekkelig for denne gruppen eldre. Dette blir en stor utfordring for det offentlige/kommunene.

Det er ikke bare i helse- og omsorgssektoren de eldres rettigheter kan bli nedprioritert. Dette kan gjelde på mange samfunnsområder. Det er ofte de mest ressurssvake som rammes. Få taler deres sak, og om noen prøver er det vanskelig å bli hørt. Derfor krever Norges Kvinne- og familieforbund at det oppnevnes et eldreombud som skal ivareta de eldres rettigheter og behov overfor myndighetene.

Eldreombud oppnevnes av Regjeringen, og skal fungere på samme måte som Barneombudet, men selvsagt mot en annen målgruppe og andre interessefelt. Det må kunne gi informasjon om de eldres rettsstilling. Ombudet må være en klageinnstans, og også en vaktbikkje som skal påse at lover og regler blir fulgt.  />Eldreombudet skal være et uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytralt organ, og dets oppgave blir å arbeide for at de eldres rettigheter og behov blir ivaretatt på alle samfunnsområder.

Da denne saken var oppe på vårt landsmøte i oktober ble følgende vedtatt:

”Norges Kvinne- og familieforbund arbeider for at det oppnevnes et statlig eldreombud som skal ivareta de eldres rettigheter og behov”.

Omsorgslønn/>

Omsorgslønn – som mulighet for en viss økonomisk kompensasjon for ”særlig tyngende omsorgsarbeid” for egne familiemedlemmer, var først hjemlet i Kommunehelseloven på 1980-tallet – fra 1991 i Lov om sosiale tjenester. Ytelser etter Lov om sosiale tjenester er et kommunalt ansvar. Det er ingen statsrefusjon eller øremerking av midler fra Staten.

Det er store svakheter ved nåværende ordning. Etter Lov om sosiale tjenester har ikke kommunene plikt til å yte omsorgslønn til den enkelte familie, bare til å ha omsorgslønn som en kommunal ordning. Den er ett virkemiddel av flere for å oppfylle den kommunale plikten til å tilby hjelp til den som trenger det, men hvordan virker den i praksis? Det er store ulikheter mellom kommunene, mye på grunn av kommunenes økonomi.

For at tilbudet skal bli likt og rettferdig, og ikke avhengig av hvor en bor i landet, ønsker vi at ordningen blir en statlig oppgave, og at den går inn i trygdesystemet. Vi ønsker også at ordningen oppgraderes og forbedres. Dersom Staten overtar ansvaret for omsorgslønnen, må det utferdiges et regelverk som er likt for hele landet

Rettferdighet i forhold til omsorgslønn innebærer, i tillegg til ovenfor nevnte punkter, at den som mottar omsorgslønn samtidig også opptjener  />fullverdige pensjonspoeng.

Norges Kvinne- og familieforbund var med på starten av arbeidet med å få innført omsorgslønn for tyngende pass og pleie i hjemmet. Vi var representert i Gjærevold-utvalget, og ønsket den gang øremerkede midler til kommunene, men kom da i mindretall.  />Vi har også vært med å legge fram et forslag for Sosialkomiteen i Stortinget om en ny ordning for omsorgslønnen.

Da denne saken ble tatt opp på vårt landsmøte i oktober ble følgende vedtatt:

 ”Norges Kvinne – og Familieforbund krever at Staten overtar ansvaret for omsorgslønnen, og oppgraderer og forbedrer den. Den må legges inn i trygdesystemet, slik at vi får en rettferdig ordning som følger samme retningslinjer i hele landet”.

Vi håper at Helse- og omsorgsministeren har mulighet til å møte oss, og imøteser et snarlig svar på vår henvendelse.

Med vennlig hilsen
For Norges Kvinne- og familieforbund
Toril Sonja Gravdal, forbundsleder