Oppskrift uten råvarer!

Forrige uken kom handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen, Oppskrift for et sunnere kosthold (OSK). Utgangspunktet var at den skulle ha et spesielt søkelys på barn og unge. Dette er riktig, for å få en endring på lang sikt må det satses på dagens barn – morgendagens voksne.
Det er gjennom den nye generasjonen en kan snu kostholdsvanene til det bedre. Dette målet er alle enig om. Uenigheten og skepsisen er hvordan en skal få dette til. En handlingsplan må føre til konkret handling og ikke bare skriftsmessig pene ord.

I Norge har vi idag en skolematordning som ikke fungerer. 80.000 av 620.000 skoleelever er tilknyttet skolefruktordningen. Det utgjør 13%. 60 % er med på skolemelkordningen. Sosial- og helsedirektoratet har utviklet en kokebok, Fra boller til burritos, som ble gitt til alle ungdomsskoleelever i Norge – nå skal en lage en ny kokebok. OSK sier at tilgang til billig og sunn mat på skolen er viktig for at elever skal spise ernæringsmessig gode måltider i løpet av dagen –  i realiteten er det mye junkfood, boller og vaffler som tilbys. OSK oppfordrer skoleeiere til å hindre tilgang til brus og fremme god tilgang til kaldt drikkevann – istedet for å gi et klart og entydigt signal om at brusautomater ikke er akseptabelt.

Kostholdet til norske barn og unge har klare ernæringsmessige svakheter, med for høyt inntak av sukker og mettet fett, og lavt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk.(ref.skolemåltidet i grunnskolen).
Helseminister Sylvia Brustad har påpekt viktigheten av at en må ØKE inntaket av grønnsaker og fisk spesielt til barn og unge.  
Hvordan en skal få dette til innenfor den allerede eksisterende ordningen, som ikke inneholder grønnsaker og fisk, fremstår da som en gåte.

Den største gåte er dog at man gjenom OSK skal utjevne de sosialøkonomiske forskjeller, ved å videreføre en ordning som idag ikke er bra nok.

OSK følger opp mål i Soria Moria-erklæringen ved å presisere at man ønsker å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Likevel er ikke tiltakene mer konkrete enn ordene på papiret. Vi savner klare handlinger.

Et konkret tiltak vil være gratis frukt og grønt til alle barn og unge. Det er en begynnelse.  
Men å tro at det tiltaket alene utjevner de sosiale ulikhetene er en utopi. Først når man kan tilby et næringsriktig komplett måltid hver dag i barnehage og skole, er muligheten for utjevning av ulikheter tilstede. Legg til varmt så øker man også inntaket av grønnsaker og fisk.
 
Når vi ser til våre nærmeste naboland, registrerer vi at Finland og Sverige for lengst har innført en ordning med gratis varm lunsj i barnehage og skole. Det største argumentet for dette er utjevning av de sosialøkonomiske forskjellene. Danmark er godt igang, og innfører i disse dager en foreldrebetalt ordning. Det foreligger et lovforslag om at det er kommunenes ansvar å legge til rette for de svakeste i samfunnet.

Derfor er det for oss ubegripelig at myndighetene i Norge mener at sosiale ulikheter skal utjevnes ved at foreldrene skal fortsette å betale for en ordning som vi vet ikke fungerer.

Innføring av varm næringsriktig lunsj i barnehage og skole må være et langsiktig mål. Det vil koste penger. Mange penger. Men gevinstene Norge vil høste på kort og lang sikt er så mye større enn kostnadene ved etablering. Innen helse – landbruk – fiskerinæring – skolen og næringslivet generelt.

Ann-Louis Nordstrand                                Liselotte Bjelke
Forbundsleder                                             Daglig leder
Norges Kvinne-og Familieforbund             Stiftelsen Skolematens Venner