Av forbundsleder Elisabeth Rusdal

Fødende kvinner opplever lengre og lengre reisevei til fødeavdelingen. Ikke sjelden er det reisetid på over 2 timer. Dette oppleves som utrygt særlig med tanke på spørsmålet om veien er fremkommelig. Når uvær setter inn, er det som regel heller ikke muligheter for helikopter å bistå. Hva da? Regelen om rett til følgetjeneste er at da må reisen til fødeavdeling være mer enn 1,5 timer fra kommunesenteret. Med store kommuner og lange avstander kan det være adskillig lengre reise for den fødende enn dette. Og hvor mye av en jordmors tid skal benyttes til nettopp det å være med i følgetjenesten. Vi ser at behovet for flere jordmødre er helt nødvendig.

Vi mottar stadig meldinger om at kommunene sliter med å oppfylle kravene om hjemmebesøk i barselperioden. Når hjemreise fra fødeavdeling skjer raskt etter fødsel er det ikke sikkert at ammingen er kommet i gang en gang. K&F fikk i sin tid gjennomslag for at det skulle ansettes jordmødre i kommunene. Vi ser at stillingene og de kommunale prioriteringene til dette er lave og at kommuneøkonomi brukes som en begrunnelse. Videre som får vi meldinger om at den anstrengte kapasiteten som er mange steder, så understrekes det at det er frivillig å benytte seg av tilbudet. For enkelte kan dette oppleves som mildt press for at man skal si at man ikke har behov.

Da vi i sin tid foreslo jordmor der mor bor, så var det IKKE for at fødeavdelinger skulle legges ned. Det var for at jordmødre skulle være en naturlig del av svangerskapsomsorgen her i landet.

I begrunnelsen for å legge ned lokalt fødetilbud ble det benyttet argumenter som at de hadde for lavt antall fødsler, så det kunne være medisinsk uforsvarlig. Det har vært benyttet argumenter som at det ikke er faglig godt nok eller attraktivt miljø ved lokale fødestuer. Vi har i disse debattene hele tiden sagt at vi tror det er andre motiver som ligger bak. I forbindelse med åpne møter om fødetilbudet rundt i landet sist uke, så skinner det igjennom at det handler om økonomi. Vi får med andre ord bekreftet våre mistanker. Fødende kvinner er salderingsposten. I og med at gravide kvinner som regel har nok med situasjonen under svangerskapet, blir det lett en salderingspost. De har ikke tid og krefter til å ta kampen. Og ikke er en gravid tilstand evigvarende heller. Vi i Norges Kvinne- og familieforbund ser problemstillingen og har gjort det lenge. Vi har kjempet for denne gruppen og vi vil fortsette å gjøre det. Vi har notert oss at helsedirektør Bjørn Guldvog uttaler at rapporter viser at oppfølgingen like etter hjemkomst ikke er god nok. Vi har videre registrert at ifølge en undersøkelse gjennomført av Norsk Luftambulanse er antallet transportfødsler økende. Med andre ord – det må handling til. Og i den forbindelse vil vi understreke at vi ikke vil ha en kasteballargumentasjon om hva som er sentrale myndigheters ansvar, hva som er heleregionenes ansvar og hva som er kommunalt ansvar. Vi krever at det må bli slutt på de uholdbare forholdene. Og det er et nasjonalt ansvar.

K&F vil at kvinner skal føle trygghet og forutsigbarhet i forbindelse med sin kommende fødesituasjon. Barselkvinner må følges opp tidlig etter hjemreise, av jordmor eller helsesøster, i alle kommuner Lokale fødestuer/fødeavdelinger må opprettholdes. Jordmor må følge med ved transportfødsel. Utdanningskapasiteten av helsesøstre og jordmødre må økes.

Kvinner gir liv til kommende generasjoner og bør ha de beste forhold for sin samfunnsnyttige oppgave. Fødende kvinner må sikres bedre rettigheter. Det handler om samfunnets jobb nr. 1 – å sette et nytt liv til verden. Dagens situasjon er uholdbar – vi krever endringer NÅ!