Vann fra springen er
mer trendy enn melk
22/04-2004
I løpet av de siste 15 årene har hver nordmann redusert sitt melkeforbruk med nesten 55 liter melk per år. Dette utgjør en reduksjon på over 33 prosent .
Nordmenn er ikke lenger de flinkeste i klassen til å drikke melk. Blant unge jenter er forbruket særlig lavt. Dette bekymrer ernæringseksperter, går det frem av en pressemelding fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter.
Eget meierikontor
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (OFM) åpnes offisielt i dag med en klar målsetting om å stoppe nedgangen og øke inntaket av meieriprodukter blant nordmenn. Landbruksminister Lars Sponheim vil foreta den offisielle åpningen.
Fra før finnes det i Norge opplysningskontorer for kjøtt, frukt og grønnsaker og egg og hvitt kjøtt. Som et av de aller siste land i Europa oppretter Norge nå et Opplysningskontor for Meieriprodukter.
Norge har vært det landet hvor nedgangen i melkedrikking har vært størst de siste årene. I Danmark er forbruket økt i en periode hvor forbruket i Norge er redusert. I våre naboland har opplysningskontorer med fokus på melk eksistert i lang tid og bidratt med merkenøytral informasjon.
Øke kunnskapen
– Vi ser at grundig, faglig informasjon bidrar til at befolkningen lettere får riktig mengde av meieriprodukter i kostholdet. Det har dannet mange myter om melk som må avlives, og vår oppgave blir primært å øke kunnskapen om kosthold generelt og melk og meieriprodukter spesielt. Vi ønsker også å inspirere til mer matglede ved bruk av disse produktene i kostholdet, sier daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Ida Berg Hauge.
Jenter dropper melk
Ifølge OFM er nedgangen i melkedrikking spesielt høy blant unge jenter. Hver sjette 14-åring får i seg under halvparten av det kalsiumet de trenger daglig.
Jenter mellom 15 – 24 år drikker rundt 1 ½ glass melk pr. dag, mens gutter i samme alder får i seg 2 ½ glass hver. Konsekvensene ved at unge jenter får i seg for lite kalsium er store, påstår OFM.
Benskjørhet
– Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall brudd hos eldre. Et sterkt skjelett er viktig for å unngå utvikling av benskjørhet (osteoporose). Det er nettopp i oppveksten at skjelettet utvikler et sterkt benvev, sier professor Jan Falch til OFM. Han jobber i seksjon for osteoporose ved Aker Universitetssykehus i Oslo.
Falch hevder at inntak av kalsium er en av de viktigste faktorene for en normal utvikling av benvevet, og at meieriprodukter er hovedkilden for kalsium i det norske kostholdet.
– Skal vi håpe på å redusere antall brudd i Norge, må vi satse på forebygging som må starte allerede i barne- og ungdomsår, opplyser professor Falch.
– Vi drikker nok melk
Men ikke alle ernæringseksperter er enig med professor Falch, Tine og Q-meierienes nye opplysningskontor for meieriprodukter.
– Melk er ingen naturlig drikk for voksne. Ett til to glass om dagen er ikke usunt, men inntak av store mengder helmelk er svært ugunstig på grunn av fettinnholdet, sier professor i klinisk biokjemi på Haukeland sykehus, Mikal Farstad til Dagbladet.
Lege Christian Drevon ved ernæringsinstituttet ved Universitetet i Oslo, påstår at statens subsidiering for å øke melkesalget, er den dårligste helseinvesteringen som gjøres her i landet. Han tror nedgangen i melkeforbruket er et skritt i riktig retning.
– Ut fra et helsemessig synspunkt er det ingen grunn til å øke melkekonsumet. Tvert om. Drikk vann. Innfør gjerne drikkevannfontene i skolegården, sier den kjente legen til Dagbladet.
Ifølge Bryggeri- og mineralvannforeningen drikker vi mer vann en noen gang. Vann er mer trendy og særlig vann fra springen. Hver nordmann drakk i fjor 191 liter vann fra springen. Forbruket av kaffe kom på en 2. plass (155 liter), 3. brus (115), 4. melk (106), 5. øl (52), 6. saft (35) 7. juice (30), 8. te (23), 9. flaskevann (20), 10. vin (12).
Kilde: Opplysningskontoret for meieriprodukter
Kilde: Dagbladet
