Bare tre av ti lærere som underviser i grunnskolen har formell kompetanse i heimkunnskap. Det melder Høgskolen i Bergen.

Av Wenche Solberg-Hansen

Høgskolen i Bergen har alltid hatt stor tyngde blant landets høyskoler i å utdanne lærere med god kompetanse i heimkunnskap. Inntil for to år siden fikk studentene tilbud om 60 og 30 studiepoeng i heimkunnskap, men de to siste studieårene har tilbudet vært bare 15 studiepoeng.

Det vil Høgskolen i Bergen gjøre noe med og satser fra høsten 2004 på at studentene får tilbake tilbudet om 60 studiepoeng. Det vil imøtekomme et stort behov i grunnskolen, skriver Høyskolen i Bergen i sin nettutgave.

Nedvurdert
-Stortingsmelding 16 og Regjeringens “Resept for et sunnere Norge” legger opp til en styrking av ernæringsfagene. I det siste har det vært mye fokus på barn og ernæring i mediene. Heimkunnskap er et av fagene i grunnskolen hvor lærerne har lavest kompetanse, sier leder for Seksjon for ernæring, helse- og miljøfag, førsteamanuensis Britt Unni Wilhelmsen.

-Heimkunnskap har vært et nedvurdert fag i mange år i grunnskolen. Derfor er det ingen overraskelse at kun tre av ti lærere som underviser i heimkunnskap har formell kompetanse, sier forbundsleder Bjarnhild Hodneland i Norges Kvinne- og familieforbund. Hun mener skolen er en viktig helsefremmende arena i samfunnet. 

Skolekjøkken 
-Det er sannelig på tide at ernæring og helsefag styrkes. Alle grunnskoler bør ha skolekjøkken, skolekantiner og godt skolerte lærere med høy kompetanse i heimkunnskap. Det vil bevisstgjøre elevene på sunne og gode matvaner, hevder Hodneland.

Heimkunnskapsfaget i grunnskolen har i alle år vært en av fanesakene til Norges Kvinne- og familieforbund. Forbundet ønsker å tydliggjøre skolens rolle i å sikre gode rammer for god undervisning i heimkunnskap og mener faget er viktig for helse, trivsel og sosial læring i skolen.

Sunnere kosthold
-Det er helt nødvendig å iverksette tiltak og å utdanne lærere med høy kompetanse i heimkunnskap. Den landsdekkende undersøkelsen UNGKOST 2000 avdekket det skremmende høye brusforbruket og sukkerinntaket blant barn og ungdom. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet vedtok i fjor å revidere de gjeldende retningslinjene fra 1995 for mat i skolen. Brus, godteri og kaker bør forbys i skolen, sier Bjarn Hodneland.

Interessen for Matpakkeuka 2003 som tar skolemåltidet på alvor, viser at både elever, lærere og foresatte ønsker tilbud om sunn og ernæringsrik mat i skolen. Bortimot 1500 skoler og over 10.000 klasser har hittil i år bestilt materiell til Matpakkeuke i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Undersøkelser viser at elever i grunnskolen ønsker undervisning i matlaging og tilbud om tilbud om billig, sunn og ernæringsrik mat på skolen.