-Alle skolebarn bør spise sunn mat på skolen. Foreldrene må ta ansvaret. De bør få tilbud om undervisning i kosthold. Hvor mange elever skal få hverdagen ødelagt av mangel på ernæringsrik mat, før foreldre, skolemyndigheter og berørte departementer reagerer? Denne saken har vi slåss for i flere tiår.

Tekst: Wenche
Solberg-Hansen

Det uttaler forbundsleder Bjarnhild Hodneland
i Norges Kvinne- og familieforbund. Hun mener det er
på tide at det blir satt fokus på skolematen. Hodneland er spesielt bekymret for
elever i ungdomsskolen som ikke har med frukt eller grønnsaker på skolen og
spiser sunn mat regelmessig.

Forbundsleder Bjarnhild
Hodneland

-Foreldrene har ansvaret for at barna har med seg matpakke på skolen. Heldigvis har de fleste barn
på småskoletrinnet med matpakke. Det viser skolematundersøkelsen fra 2000. Undersøkelsen tok
for seg hvor mange skolebarn som tok med matpakke, frukt eller
grønnsaker på skolen, forteller hun til Nett Kvinner & familie. 

Spiser ikke
frukt
Det går frem
av skolematundersøkelsen at hele 98,9 prosent av elevene på småskoletrinnet har med
matpakke hjemmefra. Det er elever fra 1. til  4. klasse.
For elever fra 5. til 7. klasse er prosenten noe lavere, 94,6 og for
ungdomsskoletrinnet 74,5. Hun synes det er urovekkende at så få elever har med
seg frukt eller grønnsaker på skolen.

-Skolematundersøkelsen
viser at bare 26,0 prosent av elevene på småskoletrinnet, 19,7 på
mellomtrinnet og 12,9 prosent på ungdomsskoletrinnet, har med frukt
eller grønnsaker. For ungdomsskoletrinnet er dette skremmende lesing og
vi tror ikke tallene har endret seg vesentlig de siste årene, sier Hodneland.
Forbundslederen kjenner til tilfeller der elever har besvimt av sult.

Besvimte av sult
-Allerede i 1999 mottok vi meldinger om
skoleelever som besvimte av sult på en rideskole på Hadeland i Oppland kommune.
Vi får stadig inn meldinger om skolebarn som ikke har spist et varmt måltid på
flere måneder. Når unge mennesker svimer av og ikke får servert ernæringsrik
middag i løpet av dagen, er det på tide å reagere, opplyser Bjarnhild
Hodneland. 

Hun tror gjengmentaliteten kan være avgjørende for hvorvidt
elever i småskolen, mellomskoletrinnet og i ungdomsskolen, spiser sunn
matpakke eller ikke.

Bli akseptert
-Barna våre er avhengige av å bli
akseptert. Spesielt i ungdomsskolen er det ikke “in” å spise medbragt
matpakke. Det er ikke populært. Noen kaster matpakka eller den forblir uspist.
Det har jeg erfart fra min tid i skolen, opplyser Bjarnhild Hodneland

Norges Kvinne- og familieforbund har i flere tiår
satt fokus på skolematen og kostholdsundervisningen i skolen. Forbundslederen
hevder at en skoledag uten mat, og kanskje uten frokost hjemme, kan få alvorlige
følger for de unge. Hodneland mener
skolebarnforeldre bør få tilbud om kostholdsundervisning.

Glemmer matpakka
Ja, ikke alle foreldre forstår
betydningen av ernæringsrik kost og sjekker hva ungene smører på skivene. Ikke
alle er like flinke til å undersøke om ungene har lagt matpakken i ranselen eller
ikke, for det er alltid noen elever som har glemt matpakken hjemme. Enkelte
foreldre stiller heller ikke så store krav til brødtype og variasjon
i pålegg og om ungene har med seg frukt eller grønnsaker på skolen, hevder
forbundslederen og legger til:

-I denne viktige saken må stortingspolitikere, representanter fra
Utdannings- og forskningsdepartementet, fylkes- og kommunepolitikere,
lærere og lærerorganisasjoner, foreldre, frivillige og humanitære organisasjoner, på
banen, sier forbundsleder Bjarnhild Hodneland. Ifølge henne er dette et
brennbart tema.

Samfunnsproblem
-I aller høyeste grad. Det er fordi det får så store helsemessige konsekvenser dersom barn ikke spiser regelmessig og sunt. Dette er
et samfunnsproblem. Derfor må kostholdsundervisningen i skolen styrkes. Det gjelder også praktisk
opplæring i matlaging,  heimkunnskapsfaget, sier forbundslederen til
Nett Kvinner & familie.

Ifølge Hodneland
er det i dag altfor store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvordan ordningen med
undervisning i matlaging, kosthold og abonnement på frukt og grønnsaker organiseres. 

-Flere og flere kommuner her i landet nedprioriterer praktisk undervisning i matlaging på grunn av
dårlig økonomi. I overkant av 1100 skoler tilbyr abonnement på frukt og grønnsaker. Enkelte skoler
har også en ordning der elevene kan kjøpe melk, juice eller
yoghurt hvis de ønsker det, opplyser Hodneland.