Forfatter forbundsleder Elisabeth Rusdal

Å fjerne skatteklasse 2 er virkelig å ramme barnefamilier som lever under
fattigdomsgrensen. Når man samtidig ikke oppjusterer barnetrygden så må vi
si at dette er nær sagt forkastelig.
Fjerning av skatteklasse 2 vil ikke nødvendigvis tvinge flere ut i lønnet arbeid.
Og hva med de familier der begge er i arbeid i lavtlønnsyrker?
Økning av moms på blant annet kino, kollektivtransport m.m vil gjøre at barn i
lavinntektsfamilier fortatt på grunn av økonomi skal stå utenfor en del av det
andre barn er en del av.
Økning i maksgrense for foreldrebetaling i barnehagene bedrer ikke situasjonen
for denne familiegruppen heller.
Den lille skattenedsettelsen på 300 kroner bidrar ikke så lenge regjeringen tar
mer enn de gir tilbake.
Skal vi bekjempe barnefattigdom så burde følgende tiltak vært foreslått:
 Oppjustere barnetrygden slik at den er i tråd med lønns- og
prisutviklingen i dagens samfunn
 Indeksregulere barnetrygden
 Kutt ut moms på barnefilmer og filmer med lavere aldersgrense enn 18 år.
 Kutt ut forslag på økt moms på kollektivtransport
 Innfør skolemåltid over hele landet
 La kontantstøtten bli oppgradert i tråd med prisutviklingen
I sin tid ved omlegging av skattesystemet i slutten av 60-årene/begynnelsen av
70-årene ble barnetrygden kraftig oppgradert. Denne gangen går regjeringen den
andre veien – barnetrygden blir nedjustert i forhold til lønns- og prisutviklingen i
samfunnet.
I andre sammenhenger er regjeringen opptatt av å forebygge med begrunnelse
at det er bedre samfunnsøkonomi enn å reparere. Vi ser behovet for å reparere
innen familiepolitikken, men stiller oss undrende til at det ikke samtidig er
mulig å forebygge.
Barn er fremtiden – det er verd å satse på barna og deres familier.
Vi håper at Stortinget her viser viljen som regjeringen ikke har.