Pensjonsforliket

Deling av opptjente pensjonsrettigheter mellom ektefeller
Deling av pensjonsrettighetene er en naturlig konsekvens av at den enkelte familie selv bestemmer sin arbeids- og omsorgsdeling. Familien er et økonomisk fellesskap, og ektefellene velger selv hvordan de fordeler arbeidet ute og hjemme. Da bør felles innsats føre til felles fortjeneste. Dersom de skulle bli skilt, vil de hver for seg ta med sin del av den samlede pensjonsformuen videre i livet. Pensjonsopptjeningen må være en del av felleseiet.
K&F er skuffet over at det ikke kommer frem i avtalen at partiene går inn for deling av rettigheter slik Pensjonskommisjonen foreslo.

Omsorgspoeng
K&F er glad for at omsorgspoengene er hevet fra 3 til 3,5. Dette tilsvarer en inntekt på 4,5G.

Antall år
Med dette pensjonsforliket er vi bekymret for at vi muligens kan få en veldig stor gruppe uførepensjonister.
Det er 40 års opptjeningstid for å få full uttelling i det nye pensjonssystemet. Reformen stimulerer til arbeidsinnsats ved at den belønner de som står lenge i jobb. Men for mennesker innenfor tungt belastende yrker, som f.eks, hjelpepleiere, kan det være vanskelig. Men vi tror at dersom arbeidslivet blir mer åpent for eldre arbeidskraft, vil det kunne stimulere arbeidstakere over 60 år til en lengre innsats i arbeidslivet.

Hovedprinsippene i pensjonsforliket:

• De som har hatt lite eller ingen inntekt skal fortsatt sikres en pensjon på nivå med dagens minstepensjon.

• De som har hatt lave inntekter skal få mer igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagens system, slik at det blir færre minstepensjonister. Det betyr at de som har hatt en jevn inntekt på mellom 2 og 4G i 40 år skal få en høyere pensjon enn med dagens folketrygd.

• De som etter 40 år i yrkeslivet har hatt inntekter i underkant av gjennomsnittet for heltidsansatte må ikke få en lavere alderspensjon enn med dagens system. Det betyr at personer som har en jevn inntekt på mellom 4 og 5G i 40 år ikke skal ha en lavere pensjon enn de ville ha fått med dagens folketrygd. Etter 43 år i yrkeslivet vil disse inntektsgruppene få en høyere pensjon enn i dag.

• Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening. Omsorgsopptjeningen skal utformes slik at alle som innfrir kravene til omsorgsopptjening får en minste pensjonsopptjening på 4,5 G. Pensjonsopptjening ut over minstenivået skal utformes slik at den premierer arbeidsinnsats. Omsorgsopptjeningen skal ikke gi klare stimulanser til en skjev fordeling av omsorgsarbeid mellom kvinner og menn.

• Regjeringen arbeider videre med konkrete forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening også i dagens folketrygd.

• Vernepliktige gis pensjonsopptjening.

• Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag.

• Det innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold.

• Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter. Den alminnelige pensjonsalderen må ikke reduseres, og arbeidstakere over 62 år må motiveres til fortsatt arbeidsinnsats. Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv må videreføres så det blir mulig for eldre arbeidstakere å fortsette i jobb.

• En ny uføretrygdordning utredes nærmere av et eget utvalg, og må ses i sammenheng med tidligpensjonsordningene.

• Berettigelsen av en etterlattepensjon i folketrygden vil være avhengig av om alderspensjonen i framtiden vil bli samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke. Dette spørsmålet må derfor utredes videre etter at Stortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon.