De pårørende redder den norske velferdsstaten. Men de får ikke den støtten de trenger
11/11-2016
Forfatter: nestleder Wenche Rolstad
Helene Skjeggestads innlegg i Aftenposten under meninger tar opp en sak som Norges Kvinne- og familieforbund har jobbet med i mange år.
Vi har i flere år ivret for at det skal utbetales omsorgslønn, og at den er lik over hele landet, for de pårørende som har omsorg for sine.
I et høringsnotat om endringer i helse- og omsorgstjenesten om styrket pårørendestøtte var det mange gode og positive tanker. Det ga signaler om at man tar den pårørende som yter omsorg på alvor og man tar brukeren og brukers rolle til å påvirke egen hverdag alvorlig. Videre så understrekes det veldig hvor stor betydning det er at pårørende som makter tar en stor del av ansvaret for omsorgen. Dette ville faktisk ikke samfunnet klart seg uten.
MEN, et forslag om at omsorgslønn skal gjøres om til omsorgsstønad liker vi lite.
I høringsnotatet er det lovord over den pårørendes innsats og betydningen av denne. Videre gir departementet klart uttrykk for at pårørendes innsats er betydelig og medfører en reell avlastning og innsparing for kommunene. Det er derfor med sjokk vi ser at man foreslår å endre ordningen med omsorgslønn til omsorgsstønad og begrunnelsen for dette – det skal ikke være en reell lønn. Norges Kvinne- og familieforbund mener at det omsorgsarbeidet som den pårørende utfører er arbeid – det sier også departementet i sitt høringsnotat. Da må det utbetales lønn for dette arbeidet. Lønn skal basere seg på timer med avlønning etter vanlig regulativ. Videre mener vi at omsorgslønn skal gi ordinære pensjons- og sykelønnsrettigheter, og må gi rett til feriepenger. Da verdsetter man det arbeid som den pårørende utfører. Vi er klar over at våre forslag koster. Det er slik at samfunnet i dag og trolig heller ikke i fremtiden vil makte å selv overta den omsorgsoppgaven som pårørende utfører. Det vil bli for kostbart og ressurskrevende.
Departementets forslag om at pårørende må gis nødvendig opplæring og avlastning er bra. Videre støtter vi tankene om at det må være et fleksibelt system slik at tiltak kan tilpasses den enkelte bruker og dennes pårørende. Dersom pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeidet med annet lønnet arbeid, er det av avgjørende betydning at de mottar lønn for sitt omsorgsarbeid. Da unngår omsorgsgiver redusert pensjon. Vi finner forslaget om å endre omsorgslønnsordningen til en stønadsordning ganske enkelt som nedvurdering av pårørendeomsorgen.