Overvekt – barn – kosthold
23/02-2012
Vi har alle sviktet barna –
Vi som samfunn (staten) har sviktet ved ikke å ha god nok veiledning på helsestasjonene, god nok informasjon eller tydelighet med tanke på kostholdsråd, og vi som foreldre har sviktet.
Riktignok hjelper ikke en slik erkjennelse, men det gir oss grunnlag til å lære av våre feil og komme videre slik at vi kan forebygge slike situasjoner i fremtiden.
Vi har i lang tid talt med to tunger. De siste årene har vi snakket om sukker og fett. Vi har i forsøk på å redusere dette sagt at til skoleavslutninger vil vi ha begrenset med kaker og snop. Samtidig har vi tillatt at f.eks 7 klasse, som har hatt ansvar for ”skolekantine” en gang i uken – den eneste dagen skolekantinen er åpen – selger kaker og boller.
I stedet burde vi satse på sunn mat i skolen ved å etablere skolerestauranter der elevene kunne få et sunt måltid hver dag.
Kunnskapsministeren sier at utdanningen starter i barnehagen. Hvorfor har vi ikke større fokus på kosthold og ernæring i barnehagene og snakker mer med barna om dette? Videre er det trolig slik at undervisningen i mat og helse burde styrkes i tillegg til gymnastikk. Mange av landets kommuner har kutte i disse timene til fordel for mer teoretiske fag.
Helsestasjonene er etablert for blant annet å veilede og gi råd til foreldrene. Mange kommuner melder i disse dager at de ikke har tilstrekkelig bemanning i helsestasjonene. Videre at de ikke har økonomi til å øke bemanningen uten at det da må gå ut over andre nødvendige velferdstiltak.
Når det kommer informasjon om mangler av vitaminer eller nødvendige mineraler i kostholdet og befolkningen, da har industrien vist seg handlekraftige. Med myndighetenes velsignelse har vi fått produkter tilsatt vitaminer, jern eller annet. Dette kan gjøre at vi får feil sammensetning i inntaket vårt. For mye av enkelte vitaminer kan være minst like skadelig som for lite.
Vi som foreldre har sviktet med tanke på det daglige kostholdet. Kanskje har kunnskapen vår vært for liten? Kanskje har vi hatt en klokkertro på at industrimaten med alle sine tilsetninger er god nok? Vet vi egentlig om barnet har spist matpakken sin eller kastet den? Ikke alltid har vi tatt oss tid til middag med ro.
La oss derfor nå samle oss og gi bidrag i form av forebygging:
- Styrket bemanning på helsestasjonene
- Økt helsesøstertilbud i skolen
- Skolerestauranter – tilbud om lunsj – i alle skoler
- Klare og tydelige kostholdsråd
- Redusert pris på sunn mat
- Ikke tillate vitaminisering av maten
”Så må vi heller ikke glemme at noen kroniske sykdommer kan medføre vektøkning. Tidligere diagnostisering av disse vil også hjelpe. Så helt til slutt – debatten rundt dette må ikke stigmatisere og bidra til økt belastning for de barna dette nå gjelder. Men når vi vet de komplikasjoner slike operasjoner kan medføre for voksne, så må vi gjøre alt vi kan for å sørge for at dette ikke skal bli et varig tilbud for barn. Vi må være villige til å bruke kroner på dette – det er en investering i fremtiden. Debatt er bra – så gjenstår det å se om det er politisk vilje til å sørge for forebygging”, avslutter Elisabeth Rusdal, forbundsleder i Norges Kvinne- og familieforbund.
For ytterligere informasjon kan forbundsleder Elisabeth Rusdal kontaktes på telefon: 913 28 164
