I løpet av 15 år kan vi få en norsk eldrebølge på 800 000 mennesker som kan kalles gamle. Det vil si at de er eldre enn 66 år. I 2050 kan vi regne med at tallet er 1 250 000, eller kanskje nærmere 1 500 000, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det som er sikkert er at Norge får en eldrebølge, men hvor stor den blir er usikkert. Uansett, eldrebølgen kan bli svært så kostbar.

Alle land i Europa kommer til å få en betydelig økning i antallet gamle, og i den andelen de gamle utgjør av befolkningen.

Store økonomiske belastninger
Dette gir store belastninger på framtidas pensjonssystemer, og mange land er som Norge i ferd med å revidere de offentlige pensjonene.

Hvordan kommer så Norge ut når vi sammenlikner med resten av vår verdensdel? Kort sagt: Vi får ikke de mest dramatiske demografiske endringene, men dyrt kan det bli hvis vi ikke gjør noe med pensjonene, skriver Lars Østby i Samfunnsspeilet til SSB.

Store utfordringer
Demografien er det verre å endre. Norge får betydelige utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen de nærmeste tiårene, med flere gamle og relativt færre i yrkesaktiv alder.

Mange er opptatt av det økonomiske grunnlaget for pensjonssystemet, både ut fra hva vi selv kan regne med av forpliktelser og ytelser, og ut fra hva dette vil få å si for offentlige budsjetter.

Store endringer
For noen år siden ble det nedsatt en kommisjon for å utrede omlegginger av pensjonssystemet, ledet av en tidligere finansminister som påpekte nødvendigheten av at vi har “pæing på bok”.

Denne kommisjonen utsatte sin innstilling to ganger, men nå foreligger den. Hvordan det går med deres forslag er vanskelig å si noe om, men utsettelsene vitner nok om at det er vanskelig å bli enige om store endringer i pensjonssystemet.

Påvirker pensjonene
Og debatten har allerede vist at dette ikke blir et lett problem å løse, men at det i hvert fall synes å være enighet om at noe må gjøres. ‘

Her skal vi se på det demografiske grunnlaget, som nok ikke i samme grad kan være gjenstand for uenighet. Pensjonene styrer vi, men ikke demografien. Mange er opptatt av hvordan den demografiske utviklingen påvirker framtidas pensjoner, skriver Lars Østby. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå