Av journalist Cecilie Berntsen Jåsund og journalist Lise Marit Kalstad, NRK

Marie Ljones Brekke skal være hjemme med sønnen Philip (16 måneder) i høst. Hun er overbevist om at mange mødre setter pris på et høyere kontantstøtte-beløp per måned.

– Jeg er glad for muligheten til ikke å sende barna mine i barnehage da de ble ett år gamle. Det er for tidlig, tenker jeg, sier Marie Ljones Brekke som er småbarnsmamma og KrF-politiker i Rogaland.

Sammen med ektemann Stefan Brekke har hun David (3) og Philip (snart 1,5). Med begge sønnene har familien benytta seg av kontantstøtteordningen.

– Det har vært godt å få være sammen med barna mine hjemme enda litt lenger.

1. august øker kontantstøtten fra 6.000 til 7.500 kroner per måned. Et resultat av budsjettforhandlingene med regjeringen for 2017. Kristelig folkeparti hadde skissert en økning til 9.000.

– Jeg er glad for at ordningen er styrka for de aller yngste. 7.500 kroner klinger godt for dem som tenker: «Jeg har ikke lyst til å sende barnet mitt i barnehage 12 måneder gammelt». Jeg tror mange opplever at kontantstøtten blir en mer reell valgmulighet nå, sier Ljones Brekke.

Vil skrote ordningen

Sosialistisk venstreparti (SV) vil på sin side avskaffe hele ordningen.

At kontantstøtten nå øker, mener vi derfor er uheldig, sier nestleder Kirsti Bergstø i SV.

SV vil erstatte kontantstøtten med en ventestønad for foreldre til barn som ikke har fått barnehageplass. I tillegg kjemper de for makspris på barnehage og at barnehagene må få flere ansatte.

– Det er forståelig at noen ønsker å være lenger hjemme med barna, men dette er et spørsmål om hva vi som samfunn skal legge til rette for. Kontantstøtta har negative konsekvenser for likestilling og deltakelse i arbeidsliv, sier Bergstø.

– Vi må bevare og forbedre kontantstøtten som lar småbarnsforeldre velge å få penger i stedet for barnehageplass.

HVA MENER DU? TA VALGOMATEN

– Vil ikke lønne seg å jobbe

Bergstø peker på at kontantstøtten kan bli et alternativ til å jobbe.

– Se for deg at du har en lavtlønnet deltidsjobb. En barnehageplass kan fort koste 30.000 kroner i året. For noen vil det faktisk ikke lønne seg å gå på jobb, sier hun.

En annen årsak til at SV vil fjerne kontantstøtten, er at partiet mener den virker uheldig for barn med minoritetsbakgrunn.

– De trenger barnehagen aller mest, men vi vet at minoritetsbefolkningen ofte har dårligere råd. Dermed blir det enklere å velge kontantstøtte, sier Bergstø.

Ønsker obligatorisk norskkurs

KrF vil i stedet se på andre måter å integrere på.

– Innvandrerforeldre må ha samme valgmulighet som andre. For å bedre integreringen, ønsker vi obligatorisk norskundervisning, sier Ljones Brekke.

KrF ønsker i tillegg flere åpne barnehager som jobber med integrering.

– Det er bra for barn å gå i barnehage, men jeg mener foreldre er best egna til å ta avgjørelsen om når, sier Ljones Brekke.

Endringen gjelder fra 1. august, men husk at utbetalingen for den måneden først skjer torsdag 31. august.