30.07.2004

To av tre som mottar tidsbegrenset uføretrygd, er kvinner. Regjeringens nye tiltak for å få ned antall uføretrygde her i landet, rammer spesielt kvinner ettersom ordningen gir lavere utbetaling enn vanlig uføretrygd.

Den skjeve kjønnsfordelingen finnes ikke blant dem som får vanlig uføretrygd. Nå vil likestillingsdirektør Long Litt Woon be regjeringen granske den nye ordningen. Det uttaler hun til Aftenposten.

En av hovedforklaringene på den skjeve fordelingen av tidsbegrenset uføretrygd, er at typiske kvinnesykdommer dominerer blant dem som får innvilget stønaden. Det er muskel- og skjelettlidelser eller psykiske lidelser, skriver NRK.

Flere og flere får tidsbegrenset trygd
Regjeringen mål om å få ned veksten i antallet uføretrygdede, har hittil ikke gitt resultater. Det blir ikke færre uføretrygdede her i landet, snarere tvert imot, det er blitt flere.

Men utviklingen er at flere og flere mottar nå tidsbegrenset uførestønad. Ved utgangen av juni i år var 306 926 personer uføretrygdede.

Det koster staten ca. 20 milliarder kroner. Siden nyttår har 4 479 mottatt tidsbegrenset uførestønad, skriver NTB i en pressemelding.

Innført ved nyttår
Mottakerne av uføreytelser utgjør nå hele 10,4 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, mot 10,3 prosent på samme tidspunkt i fjor.

Ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble innført 1. januar i år. En økende andel av de nye uføretrygdede får tidsbegrenset stønad.

I 2. kvartal utgjorde disse 35 prosent av de nye uføretrygdede, mot 28 prosent for 1. halvår samlet. Så langt i år har 4 479 fått innvilget tidsbegrenset uførestønad.

Tilbake til arbeidslivet
– For dem som har fått tidsbegrenset uførestønad skal det lages individuelle planer, sier trygdedirektør Arild Sundberg til NTB.

Han forklarer at Trygdeetaten, sammen med andre velferdsetater, vil med dette som utgangspunkt, ha en viktig jobb å gjøre med å prøve å bidra til at mottakere av midlertidig uførestønad kommer tilbake i arbeidsrelatert aktivitet.

Sundberg presiserer at dette er en svært viktig oppgave for Trygdeetaten. Økning 1.300 flere fikk innvilget en uføreytelse 1. halvår i år, sammenlignet med samme periode i 2003.

Stimuleringstiltak
– Økningen må blant annet sees i lys av at det fra og med 1. januar 2004 kom endringer i ordningen med rehabiliteringspenger, sier Sundberg.

– Da ble det innført en tidsbegrensning på hvor lenge man kan gå på rehabiliteringspenger. Hensikten er å stimulere til tidlig avklaring og slik bedre muligheten for et vellykket attføringsopplegg, forklarer han.

Antall mottakere av rehabiliteringspenger ble redusert fra 61.064 personer ved utgangen av juni 2003, til 54.351 personer ved utgangen av juni i år.

– Vi antar en del av de som avsluttet perioden på rehabiliteringspenger vil oppfylle kriteriene for en uføreytelse, sier Sundberg.

Økning i antall uføretrygdede
I første halvår 2004 fordelte tilgangen på uføreytelser seg slik: 11 654 personer fikk varig uførepensjon og 4 479 personer fikk tidsbegrenset uførestønad.

Til sammen utgjør dette en tilgang på 16 133 personer på uføreytelsene. I første halvår 2003 var tilgangen på 14 795 personer.

Vi har dermed hatt en økning i tilgang av nye personer på uføreytelse på 9 prosent når vi sammenligner første halvår i hhv 2003 og 2004, skriver Rikstrygdeverket på sine nettsider. 

Varig uførepensjon øker
Ordningen “Tidsbegrenset uførestønad” ble innført 01.01.2004, og andelen på denne uføreytelsen økte fra første til andre kvartal.

I første kvartal 2004 fikk 5 833 varig uførepensjon, mens 1 320 fikk tidsbegrenset uførestønad. I andre kvartal fikk 5 821 varig uførepensjon, mens 3 159 fikk tidsbegrenset uførestønad.

I første halvår 2003 fikk 67,5 prosent av de nye uførepensjonistene full pensjon, mens 32,5 prosent fikk gradert pensjon.

Kilde: NTB

Kilde: Trygdeetaten

Kilde: NRK

Kilde: Aftenposten