Kontantstøtten – i vinden igjen
04/04-2017
Av forbundsleder Elisabeth Rusdal
Bakgrunn for innføringen av kontantstøtte
Bakgrunnen for at vi i flere år kjempet for en ordning for de som ønsket å være hjemmearbeidene en lengre periode mens barna var små – var for å gi barnefamiliene en valgfrihet. Det var samtidig en verdisetting av det ulønnede omsorgsarbeidet. Og den gang da var dette noe som kvinner stort sett utførte. Det burde være i likestillingens gavn at man faktisk satte en pris i form av noen kroner for dette arbeidet. Det var aldri snakk om at man skulle ha kontantstøtte livet ut. Det dreide seg om den tiden da barna i familien var små. I den tiden var det også en stor mangel på barnehageplasser. Vårt forbund den gang og fortsatt i dag var drivere av flere barnehager. Vi var også en av initiativtakerne til at statsstøtte til barnehagene ble gjeninnført. Vi hadde ikke til hensikt at mødre skulle bli hjemme eller at kontantstøtten skulle være for å hindre at barnehage ble benyttet.
Vi ville rett og slett gi foreldre en valgfrihet med tanke på familienes egne barns hverdag. Vi mente og mener fortsatt at foreldre vet hva som er best for familiens barn.
Da ordningen kom var beløpet lavt. I hovedsak var det den gangen, som delvis også er tilfelle i dag, slik at det var mor som hadde lavest lønn. Det ble derfor naturlig at mor ble kontantstøttemottakeren. Vi skulle mer enn gjerne den gangen sett at beløpet var større slik at flere familier kunne hatt muligheten til at også far kunne velge å være hjemme med kontantstøtte. Fortsatt mener vi at beløpet må heves og dermed kan vi også sikre at flere fedre velger et år med kontantstøtte.
Lengden på kontantstøtten
Kontantstøtte er noe man i dag får inntil barnet fyller to år. Det er altså bare ett år etter foreldrepermisjonen. I mine møter med foreldre hører jeg stadig et sukk og ønske om å ha litt mer tid også barnets andre leveår. For de som ikke har den økonomiske valgfriheten å kunne velge kontantstøtte, blir deltidsarbeid en løsning og da med de konsekvenser dette kan ha for fremtidig pensjon.
Kontantstøtte og innvandring
Det sies også at kontantstøtten hindrer innvandrerkvinner å delta i lønnet arbeidsliv utenfor hjemmet. Ha da klart for deg at da kontantstøtte ble innført var ikke dette på noen måte en aktuell problemstilling. Vi ser at man kan benytte dette argumentet. Men vi ser også at dersom man kunne ha fleksible løsninger, slik at disse familiene kunne ha litt kontantstøtte og litt barnehage og deretter øke gradvis vil tilnærmingen til lønnet arbeid utenfor hjemmet kanskje bli bedre. Vi vil også viste til at lønnet arbeid utenfor hjemmet til flere i denne gruppen av kvinner er en utfordring. Jobbene står vel ikke akkurat i kø og roper etter dem. Der det er muligheter er det ofte innenfor yrker som er lavtlønnede.
Det finnes fortsatt, heldigvis tilbud om barnehagetilbud i kombinasjon med aktivitets/integreringstilbud for foreldrene i noen kommuner. Oslo kommune har dette i privat regi. Dette har vist seg å være meget populært og fungerer godt. Sjokkerende er det derfor å lese i media at Oslo kommune vil kutte støtten til dette. I praksis betyr det nedleggelse av tilbudet. Vi er selvsagt kjent med at kommunen planlegger å etablere sitt eget kommunale tilbud. Men er det nødvendig å endre for politiske prinsippers skyld? Vil vi innenfor dette området få en ny situasjon á la søppelhentingen i Oslo kommune?
Det vil i så fall være en svært uheldig konsekvens.
Det hevdes at barn i innvandrerfamilier og minoritetsspråklige familier ikke benytter seg av barnehager. Dette argumentet finner jeg i dag ganske underlig. I statistikk over deltagelse i barnehager fra Statistisk Sentralbyrå for 2016 publisert 21. mars i år kommer det klart frem at det er en økning på 7 % i løpet av 2016 i andelen barn fra minoritetsspråklige familier som benytter barnehage.
Oppsummering
Kontantstøtte gir foreldre en valgfrihet for egne barns hverdag frem til barnet har fylt 2 år. Kontantstøttens beløp må økes og fedre må oppmuntres til også å velge kontantstøtte. Muligheten for å bruke litt kontantstøtte og litt barnehage må gjøres mer fleksibel.
Kontantstøtten må opprettholdes og det må bli slutt på stadig usikkerhet rundt om dette er en ordning som fortsetter.
Vi må få slutt på at enkelte vil styre hverdagen til alle familier – familiene må fortsatt ha sin valgfrihet.
Lykkelige foreldre gir lykkelig barndom – og gode oppvekstsvilkår.