Forutsigbar omsorg

Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) har i en årrekke hatt omsorgslønn som prioritert arbeidsoppgave. Vi er glade for at vårt arbeid har bidratt til at omsorgslønn nå er en del av kommunenes omsorgstilbud til sine innbyggere, hjemlet i Lov om sosiale tjenester.

Den enkelte kommune er pliktig å ha en ordning med omsorgslønn for sine innbyggere. Men siden det ikke ligger økonomiske føringer for ordningen, er det opp til den enkelte kommune selv å avgjøre prioriteringen i budsjettet. Dessverre ser vi at omsorgslønn i flere tilfeller ikke er stort mer enn en post i budsjettet. Pengesummen som avsettes dekker som oftest ikke de faktiske behov.
Innbyggerne er altså avhengig av at den enkelte kommune ser viktigheten og verdien av å prioritere omsorg i sitt budsjett. Dette kan lett gi urettferdige utslag.

Den historiske bakgrunnen for omsorgslønn er den mangeårige diskusjonen om betaling i en eller annen form til kvinner for ulønnet arbeid utført i eget hjem.
Dagens situasjon er en annen – de fleste kvinner er i dag i lønnet arbeid utenfor hjemmet, men samtidig er institusjoner for personer som ikke kan klare seg selv (p.g.a. funksjonshemning, alder eller sykdom) i høy grad nedbygd, noe som fører til økt behov for omsorg i hjemmet.
Omsorgslønn har også som mål å gi pårørende mulighet til å velge mellom yrkesarbeid og hjemmearbeid.

I denne sammenhengen må man se hvilket uvurderlig omsorgsarbeid som utføres i de enkelte hjem, arbeid som er både et supplement og et alternativ til kommunale tilbud. Det vi mener mangler i kommune-Norge er holdninger og økonomi.
Kommunene er ofte i en vanskelig økonomisk situasjon, og siden størrelsen på omsorgslønn vurderes ut fra kommunens økonomi er dette i beste fall en uforutsigbar ordning.
Dessverre ser vi at beslutningstakere i kommunene ofte mangler forståelse for viktigheten av omsorg.

K&F krever en forutsigbar ordning for omsorgslønn.
Dette er et spørsmål om verdier og om verdsetting. Beslutningstakere i kommunene må ta omsorg på alvor. Det vil ha stor betydning og innebære trygghet for alle involverte, ikke minst for kommunen selv.