Hver femte elev slutter
i videregående skole

Statistikken ble i dag lagt frem av Statistisk sentralbyrå (SSB). 21 prosent av elevene som startet i grunnkurs i videregående opplæring for første gang i 1994, hadde avbrutt opplæringen og 4 prosent var fortsatt i videregående opplæring fem år etter utdanningsstart.

75 prosent av elevene hadde fullført. Fullføringsgraden var ulik for jenter og gutter.

Færre jenter slutter
Ifølge SSB fullførte 79 prosent av jentene og bare 17 prosent avbrøt videregående opplæring, mens tilsvarende tall for guttene var 70 og 25 prosent.

Jentene fullførte også i større grad innenfor normert tid enn guttene, 69 prosent mot 58 prosent.

Noe av årsaken til forskjellene kan muligens være ulike utdanningsvalg.

Det var stor forskjell på fullføringsgraden på allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger, og gutter velger yrkesfag i større grad enn jenter.

Fullført opplæring betyr ifølge SSB at utdanningsinstitusjonen har utstedt vitnemål, fag-/svennebrev eller på en annen måte godkjent at eleven har oppfylt de krav som stilles for gjennomføring av videregående opplæring.

Foreldrenes utdanningsnivå påvirker 
Sosial bakgrunn har betydning for elevenes gjennomføringsgrad. Med sosial bakgrunn menes her foreldrenes utdanningsnivå.

Vel 17 000 av i alt 54 000 elever i 1994-kullet har foreldre med høyere utdanning, 31 000 har foreldre med videregående utdanning og nær 4 500 foreldre med grunnskoleutdanning.

92 prosent av elevene med foreldre med lang høyere utdanning (mer enn fire år), fullførte videregående opplæring i løpet av fem år.

Store fylkesforskjeller
Det var forskjeller i gjennomstrømningen i videregående opplæring i de ulike fylkene. Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Østfold hadde best gjennomstrømningsandel for elevene som startet på grunnkurs i 1994.

I alle disse fylkene fullførte 79-80 prosent i løpet av fem år. For 1994-kullet kommer fylkene Finnmark, Troms, Nordland og Oslo dårligst ut, med henholdsvis 33, 26, 26 og 25 prosent avbrudd.

I Østfold var denne andelen 5 prosentpoeng høyere for 1997-kullet enn for 1994-kullet.

Finnmark derimot hadde et bedre resultat for 1997-elevene, med 3 prosentpoeng lavere avbruttprosent. Lavest avbruttandel for 1997-elevene hadde Nord-Trøndelag med 16 prosent for alle elevene og med 12 prosent for jentene.

Fire av ti elever med innvandringsbakgrunn slutter
Elever med innvandringsbakgrunn defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer som er født i Norge med to utenlandske foreldre, og som ikke har norsk, svensk eller dansk landbakgrunn.

Det var litt over 2 300 elever med innvandringsbakgrunn i grunnkurs i videregående opplæring i 1994 og vel 2 800 i 1997.

Dette utgjorde en elevandel på henholdsvis 4 og 5 prosent. I gjennomsnitt hadde 56 prosent av 1994-elevene med innvandringsbakgrunn fullført videregående opplæring etter fem år.

39 prosent hadde avbrutt utdanningen. For 1997-elevene med innvandringsbakgrunn, var avbruttandelen 37 prosent.

Flinke europere
I begge elevkullene var det en dårligere gjennomstrømning sammenlignet med hele elevmassen.

Elevene med landbakgrunn fra Europa (unntatt Tyrkia) hadde den høyeste gjennomføringsandelen, med 65 prosent for 1994-kullet og 64 prosent for 1997-kullet.

Elever fra Afrika kommer dårligst ut i 1994-kullet med en fullføringsandel på 39 prosent. De bruker også lang tid på utdanningen da 11 prosent fortsatt var i videregående opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs.

Kilde: Statistisk sentralbyrå