Høring i Stortingets helse- og omsorgskomite

Åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomite

tirsdag 8. november 2005

Notat fra Norges Kvinne-og Familieforbund

Norges Kvinne- og familieforbund har bedt om høring i anledning statsbudsjett 2006 vedr tematikken kvinner og helse. Vi har i hovedsak sett på kapittel 701 og 743, post 73.

Kvinner og helse er et komplekst og viktig tema som vårt forbund har arbeidet med i mange år, og vi ser at det ennå er langt igjen før behandling av kvinnesykdommer og kvinners sykdom er på et akseptabelt nivå.

Vi ser at det er satt av midler spesielt til forskning på kvinners helse, og for 2006 er den foreslått styrket med en million kr. Det er også foreslått en styrkning av pasientrettet forskning på eldre, og spesielt på eldre kvinner, med to millioner kr. K&F mener dette er viktig og riktig, men disse – forskning på eldre kvinner og kvinners helse – er to forskjellige saker. Kvinners helse gjelder tar for seg kvinner i alle aldre, og god kunnskap om kvinners helse mener vi vil føre til bedre kunnskap også om eldre kvinner. Derfor bør midlene som settes av til forskning på kvinners helse økes.

Vi opplever at norske myndigheter synes å nedprioritere kvinnesykdommer og medikamenter til behandling av kvinnesykdommer. De siste årene er det kommet en rekke medisinske nyvinninger innen ulike områder uten at disse er tatt opp i gjeldende blåresept-ordning.

I en del tilfeller blir medisiner som i dag gis til kvinner, regnet som ”bra nok” – men dette er ikke godt nok! Når det er snakk om vår helse, er vi ikke fornøyde med ”bra nok”, da er kun det beste godt nok.
K&F krever at dette skal gjelde for kvinner så vel som for menn.

K&F mener det er uhyre viktig med en satsning på kvinners helse, når det gjelder forskning, opplæring av medisinsk personale og legemidler. Det kan ikke være riktig at kvinner i forhold til menn skal måtte vente lengre på legebehandling, måtte krangle for å få behandling, ikke få de medisinene som er tilgjengelige, og få dårligere medisiner.

Med vennlig hilsen
Norges Kvinne- og familieforbund

Bjarnhild Hodneland                                                                  Ann-Louis Nordstrand
Forbundsleder                                                                           1. nestleder

Bekkenløsning
For de fleste kvinner er dette helt uproblematisk. Men for noen fører dette til plager og langvarige smerter. Hvert år får ca 20 000 kvinner alvorlige bekkenløsningsplager, og 1/3 av disse har fremdeles plager ett år etter fødselen.

Vi ser oss glade for det som er gjort, bl.a. ved at behandlingstilbudet og trygderettighetene er bedret for denne gruppen, men mener det ennå er et stykke igjen å gå.

Men det er behov for tilbud til familier med akutt sykdom, sykdom i forbindelse med fødsel og situasjoner med alvorlig bekkenløsning. K&F startet arbeidet med husmorvikartjeneste etter 2. verdenskrig og drev også to husmorvikarskoler. Vi mener at det er like stort behov for denne tjenesten i dag. Kommunene er pålagt å ha tilbud til de av sine innbyggere som har behov for hjelp i hjemmet, men vi har gjennomført en landsdekkende undersøkelse av tilbud til familier med akutt sykdom – vi holder nå på å sluttføre rapporten – og det viser seg at de færreste kommunene har et reelt tilbud om hjelp i hjemmet. Å gjeninnføre husmorvikartjenesten som et særskilt tilbud i kommunene vil være et viktig tiltak for disse familiene, kvinnene og barna – ikke bare i tilfeller med bekkenløsning, men for alle.

Inkontinens
K&F mener det at tilgjengelighet til virksomme medisiner er viktig.

Kvinner som er plaget av stressinkontinens får i dag tilbud om kirurgisk inngrep foran effektiv medisinsk behandling. Myndighetene har avslått refusjon av medikamentell behandling, og henviser kvinnene til operasjon i stedet. Dette mener vi er en gammeldags tenkemåte, og strider mot vårt prinsipp om frihet og mulighet til å velge det som passer den enkelte best.

Det er alltid en viss risiko forbundet med kirurgiske inngrep, og valg om behandlingsform må den enkelte kvinne få ta selv.

Myndighetene refunderer i dag kirurgisk inngrep og/eller bleier for stressinkontinens, men ikke medikamentell behandling. Om man ikke vil ta sjansen på kirurgisk inngrep, er alternativet bleier, og dette synes vi er uverdig.

7% av alle kvinner over 20 år er plaget med inkontinens. Halvparten av disse har stressinkontinens, mens 11% har urge. Likevel er det et stort paradoks at behandling av urge dekkes av blåreseptordningen, mens stressinkontinens ikke dekkes.

Osteoporose
Kunnskapen blant medisinsk personale når det gjelder osteoporose må bli bedre. Dette er også i hovedsak en kvinnesykdom.

Mange medisiner, bl.a. kortisonpreparater, fører til at bentettheten svekkes, og en disposisjon for benskjørhet vil da raskt komme til overflaten. Dette skyldes nok både mangel på kunnskap hos leger og manglende informasjon til pasienten. Uansett er resultatet alvorlig for kvinnene som rammes.

Forebyggende medisin er dyr, og leger er derfor restriktive med å skrive den ut.

Medikamentell behandling som bygger ny beinmasse er vanskelig tilgjengelig. Pasienten må ha hatt tre beinbrudd før de får prøve denne nye medisinen. Søknad om å få denne medisinen må komme fra spesialist til trygdekontor, og deretter må kanskje pasienten vente i flere måneder på svar fra sitt trygdekontor.

K&F mener at dette ikke er en verdig behandling, da det beste for pasienten er å komme i gang med behandling snarest mulig.

Hjerteinfarkt
En undersøkelse gjengitt i Tidsskrift for Den norske Lægeforening viser at kvinner i hjertekø blir diskriminert. De får eldre, billigere og dårligere medisin enn menn når de rammes av hjerteinfarkt. Dette til tross for at hjerte- og karsykdommer tar livet av flere kvinner enn menn.

Det kan virke som det er for lite kunnskap blant medisinsk personell om kvinners symptomer ved hjerteinfarkt og hjertelidelser.

K&F krever at dette problemet settes på dagsordenen, og at medisinsk personell tar kvinner på alvor når de melder om plager. I dag må kvinner i mange tilfeller vente uholdbart lenge på legehjelp etter infarkt fordi medisinsk personell ikke vet at symptomene de beskriver kan være et infarkt. Og når kvinner tar problemer og uro opp med fastlegen møter de ikke forståelse, men avvisning. Dette i motsetning til situasjoner for menn.

K&F mener at det er uholdbart at det ikke er likebehandling av kvinner og menn i en så alvorlig sak.

Mammografi
Dagen mammografiprogram gjelder for kvinner i alderen 50-69 år. De får nå tilbud om mammografiundersøkelse hvert annet år. Siden dette ble innført i 2004 har nærmere 80% av kvinnene benyttet seg av tilbudet. Vitenskapelige studier har vist at risikoen for å dø av brystkreft reduseres med om lag 30% blant kvinner mellom 50 og 69 år som inviteres til screening.

Dette resultatet er bra og viser at forebyggende arbeid virker. Men vi mener at tilbudet må utvides til også å gjelde kvinner fra 45 år og til kvinner etter fylte 70 år.

Også kvinner yngre enn 50 år vil kunne ha god nytte av mammografiprogrammet. Selv om de fleste som får brystkreft er over 50 år, rammer det også yngre kvinner. All den tid man ikke vet hva som forårsaker brystkreft, annet enn at det kan være arvelig. er det viktig å gi en størst mulig del av befolkningen et tilbud om dette.

Det er en degradering av kvinner å aldersbegrense tilbudet om screening til fylte 69. Gjennomsnittlig levealder for kvinner er i dag 81,5 år, og er forventet å øke. Da kan man ikke utelukke en stadig større andel av befolkningen fra sosiale ytelser etter fylte 69 år.

Mammografiprogrammet er ikke tvang, men et tilbud – det er fullt mulig å reservere seg.

Fibromyalgi
Man antar at det finnes mer enn 100 000 fibromyalgirammede i Norge, og det er en klar overvekt av kvinner som rammes. I voksen alder er opptil 90% kvinner.

Det finnes i dag ikke tilfredsstillende behandlingstilbud for denne pasientgruippen. Manglende forståelse av syndromets årsak har gjort at det kurativt har vært lite å tilby de rammede. K&F mener derfor det er viktig å forske videre på årsaker og behandling av fibromyalgi.

Fødselsomsorg
K&F mener det er viktig med svangerskapsoppfølging av jordmor. Jordmor har en viktig rolle å fylle i oppfølgingen familien, gjennom svangerskap og etter fødsel. Dette er ikke for å sette fastleger på sidelinjen og er ikke ment å skulle være en profesjonskamp. Vi tror dette kan være et helhetlig bra tilbud til den fødende og den nye familien.

Den fødende må sikres en fornuftig og trygg transport til sykehus/fødestue.

Vi mener det er viktig å opprettholde fødeavdelinger i hele landet. Da er den fødende bedre sikret mot lang og tungvint transportvei, og lett tilgjengelighet til medisinsk hjelp om det skulle oppstå komplikasjoner

Stoffskiftesykdommer
Man mener at det kan være så mange som 250 000 personer har for høyt eller for lavt stoffskifte. Både når det gjelder hypothyreose og hyperthyreose er det flest kvinner som rammes. Lavt stoffskifte, hypothyreose, er en utbredt, men underdiagnostisert sykdom som kan få store helsemessige konsekvenser for dem som rammes. Det er viktig at det stilles korrekt diagnose for å få optimal behandling. Leger må være oppmerksomme på symptomer, som nok kan være diffuse, så det kan tas blodprøve for evt å påvise sykdommen.

Vold mot kvinner
K&F var en av eierorganisasjonene i årets TV-aksjon Drømmefanger på NRK. Vi har i en årrekke arbeidet mot vold generelt og mot vold mot kvinner spesielt. Derfor er vi glade for at NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) ble opprettet i 2004. Dette tror vi kan være et viktig verktøy på veien mot et samfunn hvor alle kan være trygge.

K&F mener at det må gis føringer til NKVTS om å utarbeide en brosjyre til bruk for allmennheten om vold mot kvinner – på samme måte som de i dag har laget en brosjyre om overgrep mot eldre. Informasjon er et viktig virkemiddel i kampen mot vold mot kvinner, dette bidrar til bevisstgjøring for den generelle befolkningen samtidig som det kan være til hjelp for den som er utsatt for vold.

Det må tenkes helhetlig for å bekjempe vold – derfor mener vi at det må være et tilbud både til voldsutsatte og voldsutøver i alle kommuner, gjerne i form av et interkommunalt samarbeid. Tilbud om hjelp og oppfølging mener vi at i stor grad bør være statlig finansiert. Dette fordi vi mener at en statlig finansieringsplan vil gjøre tilbudet enhetlig over hele landet – og også hindre at grupper av kommunenes innbyggere blir satt opp mot hverandre i en presset kommuneøkonomi.

Økt bevissthet rundt temaet mener vi vil føre til bedre oppfølging av voldsutsatt og voldsutøver.