Familiebakgrunn forklarer en betydelig del av variasjonen i utdanningslengde i Norge, og foreldrenes utdanning er det viktigste familiekjennetegnet. Ungdom går også lenger på skole jo høyere foreldrenes inntekt er, selv når vi sammenlikner familier der foreldrene har like lang utdanning, skriver Statistisk sentralbyrå.

Barn fra store familier har noe kortere utdanning enn andre og førstefødte har i gjennomsnitt litt lengre skolegang.

Det er tegn til redusert innflytelse fra foreldreutdanning og oppvekstområde når vi sammenlikner kohorter født på 1960-tallet, sammenliknet med etterkrigskohortene på 1940- og 1950- tallet.

Barn med ressurssterke foreldre lykkes best. Uansett hvor likhetsorientert vårt skolesystem blir, vil barn av ressurssterke foreldre, enten i form av utdanning eller økonomi, i gjennomsnitt lykkes bedre enn barn fra familier med mindre ressurser.

Kan utjevne forskjellene
Selv om en betydelig del av forskjellene avspeiler bakenforliggende, uobserverte faktorer som påvirker hvorvidt både foreldre og barn lykkes, er det åpenbart mulig å utjevne noe forskjellene.

Utfordringen ligger i å finne ut hvordan og dessuten vurdere om resultatene forsvarer den ressursbruken som er nødvendig.

Samvariasjonen mellom ulike familiekjennetegn og barns utdanningskarrierer representerer ikke nødvendigvis kausale effekter.

Avdekke årsaksforklaringer
Mange ulike teorier kan forklare mønstre vi observerer. De norske registerdataene gir svært god anledning til å beskrive terrenget, men forskningen har kommet langt kortere når det gjelder å avdekke hvilke årsaksforklaringer som er viktige.

Ofte, men langt fra alltid, er en slik innsikt nødvendig for å innrette utdanningspolitikken slik at mulighetene som barn og ungdom tilbys i mindre grad bestemmes av hvilken familie en har fått tildelt.

Fra et effektivitetssynspunkt er det viktig å sikre et utdanningssystem der alle med vilje og evne til å investere i videre utdanning får muligheten til det, skriver Statistisk sentralbyrå. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå