10.02.2004

Bente Nygård
Så kom den tunge meldingen, den vi hadde gruet oss til å høre, men som vi så inderlig vel hadde håpet ikke skulle komme. Vår 2. nestleder Bente Nygård hadde sovnet inn. Etter mange års kamp mot kreften måtte hun gi tap. 9. februar sovnet hun stille inn.

Bente har vært alt fra medlem, lokallagsleder, verv på gruppe og kretsplan, til ulike sentrale engasjementer. I en tid var hun også ansatt som landsstudieleder.

Bente var i flere perioder medlem av vårt forbunds sentralstyre inntil hun i 2000 ble konstituert som nestleder for senere å bli valgt til nestleder på landsmøtet i 2001.

Hun hadde et særlig øye for studiearbeid og det å skaffe seg ny kunnskap – samtidig som hun brukte mulighetene til å utvikle seg på det personlige plan.

Vårt forbunds saker talte hun om med varme, glød og engasjement og hadde hun satt seg et mål, ga hun ikke opp før det var nådd. Hun hadde en evig tro på at målet skulle lykkes, selv om det av og til kunne ta tid.

Bente var også opptatt av det enkelte menneske og det enkelte medlem. Hun, mer enn noen annen, hadde venner i det ganske land. Alltid holdt hun kontakt og var engasjert i deres liv og aktiviteter.

Var det noen som trengte en som lyttet eller kanskje en som kunne trå til, da var Bente der. Ingen oppgave var for liten eller for stor for henne. Hun tok fatt med liv og lyst og som hun ofte sa: ”Jammen, greide vi det, jenter.”

Bente var jordnær av natur og var ikke så opptatt av hvem som løste oppgaven eller hvem som eide ideen, for henne var det viktigste at problemene ble løst.

Hun var raus med ros og oppmuntring til alle. Det var derfor en stor glede for oss da Bente i november i fjor, ble tildelt Det Kongelig Selskab for Norges Vels Ildsjelpris for sitt engasjement i Norges Kvinne- og familieforbund. Det kom som en stor overraskelse på henne. 

Det er så mange tanker, så mye en så inderlig gjerne skulle ha formidlet, om alt Bente fikk utrettet i livet sitt. Hun brukte hvert sekund i døgnet på en aktiv og planmessig måte og alle de oppgaver hun påtok seg, ble løst med engasjement og med glød.

Vi er mange som med takknemlighet tenker på de holdninger, de tanker og ideer Bente har gitt oss. Vi vet at mange har vunnet små og store personlige seire i livet nettopp på grunn av Bente.

Vi vet at Bente mest av alt ønsket at arbeidet skulle fortsette som før og som en heder til henne, holder vi alle planlagte aktiviteter i gang. 

Kjært er minnet

Bjarnhild Hodneland, forbundsleder