Er aluminium i matvare-
produksjon helsefarlig?

Tekst: Torbjørg Bay

Ingen andre steder i verden har så mange kvinner beinskjørhet som i Norge og
ingen kan gi noen god forklaring på hvorfor vi har fire ganger større sjanse for
beinbrudd enn våre medsøstre på Kontinentet.

Kan det være en sammenheng mellom aluminium i drikkevann og aldersdemens? Er
aluminium skadelig for hjernen og nyrer? Bør vi unngå leverpostei, fiskegrateng,
fryse- og tørrvarer i aluminiumsemballasje og ikke minst hermetikkbokser?
Aluminium er et av de mest vanlige elementene i jordens overflate (ca. 5 %),
bare oksygen og silikon forekommer i større mengder.

Men til forskjell fra det livsnødvendige oksygenet, har vitenskapen aldri
kunnet påvise at aluminium er nødvendig for noen levende organisme. Det er
snarere motsatt: Aluminiumsforgiftning er blitt påvist ved flere anledninger, og
i sur jord kan aluminium være farlig for planter og dyr (Våg, 1994:9). Mitt
spørsmål blir da: Kan aluminium være farlig også for mennesker?

Surhetsgrad i jord og vann
Surhetsgraden i jord og vann
måles ved dets pH-verdi på en skala fra 1-14, og det er luftens innhold av
gasser og partikler som er avgjørende for syretilførsel til vassdragene. Det er
anerkjent viten at svoveldioksid og nitrogenoksider er de viktigste komponentene
i luft som gir sur reaksjon i kontakt med vann. Det virker imidlertid mindre
kjent at når vannet får en pH-verdi på under 7, starter en kjemisk reaksjon i
naturen:

Når aluminium frigis fra jordsmonn og bergarter, vil små røtter,
nedbryterorganismer og større organismer som trær og fisk, ødelegges. Fisk og
trær/vekster kan dø som følge av høykonsentrasjon og/eller opphoping
(akkumulering) av aluminium i næringskjeden. Men hvilken virkning har dette på
den menneskelige organisme, på deg og meg?

Virkning på menneskekroppen
Forskningsavdelingen i
Statistisk Sentralbyrå gjennomførte midt på 1980-tallet et prosjekt om miljø og
levekår. Tiril Vogt var prosjektleder for arbeidet med vannkvalitet og helse,
hvor de testet samvariasjon mellom aluminiumsinnhold i drikkevann og dødelighet
av senil demens/presenil demens (alzheimerlignende sykdommer). I rapporten som
kom i 1986, siterer Vogt (side 38) lege Hans Chr. Børresen som hevder:

Aluminium skader hjernen, blokkerer minerealisering av nydannet ben og hemmer
hemoglobinsyntesen. Opphopning av aluminium i kroppen kan m.a.o. føre til
nyrefunksjonsproblemer, i det det skadelige metallet reduserer nyrenes
fungeringsevne og derved evnen til å rense kroppen for skadelige stoffer og
metaller.

Dette kan gi ulike kroppssymptomer som for eksempel allergier/utslett. I
verste fall kan det føre til nyresvikt med påfølgende hjertestans. At
bendannelsen i kroppen blir hemmet, har fått en svensk professor til å forske på
en mulig årsakssammenheng mellom aluminiumsopphopning i kroppen og beinskjørhet
(osteoporose).

I sin analyse av en mulig sammenheng mellom aluminium i drikkevann og
aldersdemens, fant Vogt (1986:59) en metodisk signifikant sammenheng mellom
forekomsten av alzheimerlignende sykdommer og inntak av aluminium i soner i
Norge med sur nedbør/høy -2- surhetsgrad i jordsmonn og vann.

Hun konkluderer sin rapport med å si at det foreligger indisier på en
statistisk sammenheng mellom forekomst av aldersdemens og aluminiumsbelastning.
Skadevirkningene av aluminiumsopphopning i kroppen er m.a.o. store, men avhengig
av individuell tålegrad og surhetsgraden i det geografiske området vi bor i.
Hvordan får vi så i oss dette metallet?

Tørrvarer kan avgi metaller
En del drikkevannskilder har et relativt høyt
aluminiumsinnhold, avhengig av bl.a. rensemetode og geografisk beliggenhet
(surhetsgrad i de omliggende vassdragene).

Hva vi putter i munnen er av stor betydning: 

• En del industriprodusert mat inneholder aluminium,
  likeså enkelte medikamenter. Vekster fra aluminiumsholdig jord (bl.a. enkelte
  tesorter). 
• Produkter i aluminiumsemballasje (fryse- og
  tørrvarer) kan avgi metaller, særlig ved høy surhetsgrad og/eller oppvarming.
• Bruk av kjeler og kjøkkenredskaper i matlaging i
  aluminium samt aluminiumsfolie (grilling). 
• Hermetikkbokser er ofte laget av aluminium og kan
  avgi metall i produksjonen og/eller i skjøtekanten.

Norge har
vært og er et foregangsland m.h.t. bruk av aluminium til oppbevaring
og lagring av mat, virkningene har vi tilsynelatende vært mindre opptatt
av. Derimot har vi brukt store ressurser til å utvide aluminiumsemballasjens anvendelsesområder,
og så tidlig som i 1950 skrev ingeniør Knut
Nilsen en interessant bok om emnet.

For å unngå direkte berøring mellom produkter som ved sine kjemiske
egenskaper virker sterkt aggressive overfor aluminium (side 15), ble
hermetikkbokser av aluminium påført et tynt lag med blank lakk på innsiden
(lakksealing).

Hodebry for hermetikkindustrien
Myndighetenes krav om
bakteriefri mat skapte imidlertid hodebry for hermetikkindustrien: Ved
oppvarming av boksene startet en kjemisk reaksjon mellom aluminiumen og
produktet (maten) slik at boksene bulte ut og gjorde varen usalgbar. Problemet
lot seg imidlertid løse etter langvarig forskning:

En ny overflatestruktur med riller i boksen hindret utbuling. Det er
antagelig overflødig å nevne at min bokseåpner har vært lite brukt etter lesing
av Nilsens bok. Forskning har gitt oss kunnskaper om helsemessige
skadevirkninger av aluminiumsopphopning i kroppen.

Begrenset inntak kan etter mitt syn ha en forebyggende effekt og spare
enkeltindivider for store lidelser og plager, samfunnet for store utgifter.
Hvorfor er informasjonen da så utilstrekkelig?

Kastet kjøkkenredskaper
Espen Bjertnes (1994:32-33) har
analysert engelske, franske, kanadiske og norske forskningsarbeider (deriblant
Vogt) vedrørende sammenhengen mellom alzheimerlignende sykdommer og aluminium.

Etter hans mening er en fransk undersøkelse mest interessant fordi den
utelukker årsakssammenheng mellom aluminiumsopphopning i kroppen og sykdommene
epilepsi og Parkinsons.

De øvrige studiene stiller han seg mer tvilende til i det han mener de er for
svake rent metodisk (utvalgene som er undersøkt er for små, de er ikke homogene,
de er basert på den enkelte forskers vurderinger, de er for lite systematiske,
m.m.). Sagt på en enklere og mer brutal måte:

Forskere kan ikke enes om og derved ikke advare mot en mulig årsakssammenheng
mellom -3- aluminiumsopphopning i kroppen og alvorlige sykdommer før de med
visshet kan si at de lidelser og smerter mange mennesker plages med og/eller
blir invalidisert av, er absolutt vitenskapelig holdbare og sikre og ikke lar
seg motbevise.

Hva skal vi som forbrukere så gjøre mens vitenskapens menn
og kvinner venter på midler til flere og bedre undersøkelser? For meg har valget
vært enkelt, i det sykdom og påfølgende kunnskaper har tvunget meg til det: Jeg
har kastet alle kjøkkenredskaper av aluminium og unngår alle matvarer som har
vært i berøring med metallet. Aluminium er ypperlig til emballasje for
fargepatroner, hjulkapsler og autovern, men et sjansespill for naturen og
menneskekroppen.

Litteratur:
Bjertnes, Espen, 1994. Alzheimer’s disease
and possible relasjon to aluminium. I Låg, Jul (red.). Geomedical problems
related to aluminium, iron and manganese, side 31-40. Oslo: The Norwegian
Academy of Science and Letters. Låg, Jul, 1994. General remarks om connections
between geomedical problems and the elements aluminium, iron and manganese. I
Låg, Jul red.). Geomedical problems relater to aluminium, iron and manganese,
side 9-19. Oslo: The Norwegian Academy of Science and Letters. Nilsen, Knut A.,
1950. Aluminium i hermetikkindustrien. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Vogt,
Tiril, 1986. Vannkvalitet og helse. Analyse av en mulig sammenheng mellom
aluminium i drikkevann og aldersdemens. Oslo: Statistisk Sentralbyrå. Sosiale og
økonomiske studier, nr. 61.