Tekst:
Bente Nygård

-Forbrukerrett må inn i norsk lovverk, sier Liv Anine Imset.

Debios er Norges fremste økologiske sertifiseringsbedrift,
men firmaets fremtidige oppgaver innenfor den nye matforvaltningen
er uavklart. Det skal avklares i god tid før det nye Mattilsynet er operativt
fra 1. januar 2004.

Debios styre og
administrasjon har avgitt høringssvar til den nye matloven og i hovedsak uttrykt
sin støtte til forslaget som vil innebære en betydelig forenkling og
effektivisering av lovforvaltningen på matområdet.

Den nye norske matloven
skal forankres i EUs forordninger på matområdet. En ny regelverkstruktur vil føre til en gjennomgang av
prinsipper for bruk av Debios Ø-merke som symbol for sertifisert økologisk
produksjon i Norge. Debio er oppnevnt av Landbrukstilsynet og Statens
næringsmiddeltilsyn til å være utøvende kontrollorgan.Gjennom avtaler med
myndighetene er Debio forpliktet til å utføre kontroll og godkjenning i henhold
forskrifter, samt å følge vedtatte standardrutiner ved kontroll av gårdsbruk,
gartnerier, foredlingsbedrifter, importører, pakkerier og butikker.

Fører
tilsyn

Landbrukstilsynet og
Statens næringsmiddeltilsyn fører tilsyn med Debio og er klageinstans på vedtak
Debio fatter. Opprettelsen av et nytt
mattilsyn fra 1. januar neste år betyr at Debios avtaler om utøvende
økologitilsyn med Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn, vil
revideres. Nåværende avtaler må videreføres, eventuelt ny inngås med det nye
Mattilsynet dersom Debio skal beholde sin tilsynsoppgave med delegert myndighet.
Dette for å kunne fatte vedtak om godkjenning av økologisk landbruksproduksjon,
foredling, omsetning og import.

Den engasjerte
Debiosjefen som er født og oppvokst i Oslo, er mamma til fire barn, er glad i å
sanke urter, bær og sopp, og har en hage som dyrkes etter økologiske prinsipper,
ble engasjert i virksomheten til Debio allerede i 1992. En interesse som førte
henne til det prestisjetunge

vervet som styreleder i
Debio. Det var som medlem av Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) hun ble
valgt inn i styret i Debio.

Ble økologisk
interessert

-Vi trengte en
barnehageplass for sønnen vår, og jeg ble medlem i K&F, og jeg ble der.
Størst engasjement la jeg i ressursutvalget i Oslo krets. Daværende leder i
Debio, Emil Mohr, kom  og orientere om betydningen av økologisk matproduksjon. Han talte så
varmt og glødende at hele utvalget ble frelst. Slik gikk det til at jeg i 1992
ble valgt inn i styret i Debio, og jeg fikk sentralstyrets velsignelse til å
representere hele det daværende Norges Husmorforbund.

Den gangen utgjorde arbeidsstokken i Debio tre
personer: Emil Mohr og to damer som hjalp ham. De utførte godkjenning og
inspeksjoner på de 208 gårdsbrukene.

Idag teller Debio ca. 50
ansatte, 20 som jobber i administrasjonen på Bjørkelangen i Akershus, og 30, som
dekker de vel 2 030 gårdsbrukene over hele landet. Det har vært en utfordring å
få være med og gjøre Debio kjent, både overfor myndigheter og
forbrukere.

–Siden 2001 har du vært med og styrt
organisasjonen. Hva har dette betydd for personen Liv
Anine?

Den spreke damen, kjent
for å ile avgårde mellom gjøremålene sine i en sprek sportsbil, nøler et
øyeblikk.

–Jeg har fått lov til å
følge organisasjonen Debio fra pionerstadiet. Fra den gangen den representerte
opprørslandbruket til det den er idag: en akkreditert godkjenningsinstans, med

fagkunnskap og tyngde.
Jeg har fått innblikk i samfunnsprosesser jeg ikke visste noe om fra før, har
knyttet kontakter med myndighetene og vært med på avgjørelser. Alt har vært
utrolig lærerikt. Jeg har fått innblikk i økologisk landbruk i andre land,
spesielt i de nordiske og

baltiske. Vi lærer av
samarbeid og dialog. Nå er vi spent på om Debio får beholde
sertifiseringsansvaret innenfor det nye Mattilsynet!

-Hva anser du for å være
de største utfordringene for økologisk mat i
fremtiden?

– Stortinget har et mål
om at innen 2010 skal 10 prosent av dyrket jordbruksareal være lagt om til
økologisk. Forutsetningen er selvsagt at det også er 10 prosent etterspørsel.
Problemet ligger i å få produktet fra øko-bonden frem til forbrukeren. Noen
selger produktene sine på gården, noen har en abonnementsordning. Men proppene
er de store matvarekjedene.

-Norske forbrukerne
klager over at de ikke har tilgang til økologiske varer i dagligvarebutikkene,
og at de ikke finner frem til dem. Hva kan vi gjøre?

-Det stemmer. Det å få
innpass i kjedene her i landet ser jeg på som den aller største utfordring. Bare
Coop har gjort en jobb, de øvrige tre synes ikke å være interessert, i beste
fall sitter de på gjerdet og venter på at etterspørselen skal ta seg opp. Vi vet
at etterspørselen er stor. De tror jobben er gjort, når de tar inn et lite
sortiment, som øko-melk, kaffe og makaroni. Det er som om de ikke selv tror på
varen, mener at den skal selge seg selv.

Uten gift og
kunstgjødsel

Liv Anine har sett seg
lei på alle som forklarer et tregt salg i Norge med at ”økologisk mat er dyrt”.
Det er å begynne i feil ende, for selvsagt må produktet bli litt dyrere, når det
for eksempel benyttes mekanisk ugressfjerning i stedet for bruk av plantegift.
Dyrene må også ha mer plass enn i et konvensjonelt drevet landbruk, man kan ikke
drive så intensivt. Hun tror dessuten at noen grossistledd og detaljister
beregner seg en større avanse, nettopp fordi det er opplest og vedtatt at
økologisk mat skal være dyrere.

-Forbrukerne har en
gryende interesse for økologisk mat, forståelse for samspillet mellom jord,
planter, dyr og mennesker. Vi må stelle jorden slik at den gir fruktbarhet og
føde til barna våre og til kommende generasjoner, sier Liv Anine, som selv
unngår mat som er sprøytet og ”krydret” med kunstgjødsel. 

-Det er ikke lov å
markedsføre økologisk mat som sunnere enn konvensjonelt dyrket
mat?

-Nei. Det finnes ikke
dokumentasjon til nå. Det er svært viktig at det tillit og troverdighet som
Ø-merket har opparbeidet, ikke svekkes ved at udokumenterte påstander fremsettes
i tilknytning til markedsføringen av økologisk mat. Jeg håper den pågående
forskning snart vil kunne avdekke signifikante forskjeller mellom økologiske og
konvensjonelle matvarer, på

ulike områder.

Debio har
et godt samarbeid med både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag.
Stadig flere bønder legger om til økologisk drift, det er gledelig og viser at

Debio ikke lenger er en
liten organisasjon. Vi er på vei oppover og må vise oss frem og spre kunnskap,
inspirasjon og optimisme.

-Hva betyr Norges
Kvinne- og Familieforbund som forbrukerrepresentant i
Debio?

-Min klare oppfatning er
at K&F nyter stor respekt og blir oppfattet som en slags hovedorganisasjon
for forbrukerne. Forbundet har ikke profilert seg på ytterliggående saker, men
er et generelt talerør for den ”jevne forbrukeren”. Det er i Norges Kvinne- og
Familieforbund jeg har lært mye av det jeg trengte for å påta meg
styreledervervet i Debio.

Jeg har gått gradene i forbundet, blant annet vært
studieleder i Nordstrand og kretsleder i Oslo.

Forbundets
tillitskvinneskolering er veldig bra, jeg har lært utrolig mye. Blir man først
engasjert i sakene, lærer man mer. Det er det jeg kaller en god voksespiral. Mye
av det av formelt samarbeide, styrearbeide, kommunikasjon, delegasjon og ledelse
har jeg lært i K&F. Det er en spesiell grobunn for personlig vekst i et godt
kvinnefelleskap.

-Du har brukt dine
kunnskaper og interesser målrettet. Innen et år er du ferdig utdannet jurist,
Hva gjør du da?

-Jeg er svært
interessert i forbrukersaker og kunne kanskje tenke meg en jobb i et departement
eller direktorat, kanskje i Forbrukerrådet. Det er gjennom K&F jeg er blitt
opptatt av forbrukersaker og ikke minst likedeling av pensjonspoeng mellom
ektefeller og samboere, av kvinners pensjonsrettigheter generelt. Det er grunnen
til at jeg valgte trygderett og familierett som eget fag, og jeg har diskutert
mye med lærene mine på universitetet, kan du tro. Men forbrukerrett, det er det
ikke noe som heter. Er ikke det rart, undres styrelederen i
Debio.