19.02.2015

Eksport av kontantstøtte – Vi registrere at regjeringen har stat i gang arbeid med mulige endringer av kontantstøtteordningen. Bakgrunnen er å hindre eksport til lavkostnadsland. Vi støtter i utgangspunktet et slikt arbeid, men understreker i brev til regjeringen at dette ikke må gå på bekostning av mottakere som bor her i landet.
Hele brevet kan du lese her.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
postmottak@bld.dep.no

Oslo 18. februar 2015

KONTANTSTØTTE – EKSPORT TIL LAVPRISLAND

Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) var i sin tid en sterk pådriver for å innføre kontantstøtten. Det var vi som fremmet forslaget om hvordan ordningen kunne utformes og finansieres i sin tid.

Vår hensikt var å skape valgfrihet for småbarnsforeldre og gi en økonomisk mulighet til å være hjemme og ta omsorg for familiens egne barn for en periode.

Med årene har vi tatt til ordet for at det burde være mulig å velge litt kontantstøtte og litt barnehage. Dette er i dag delvis mulig. Men kommunene tolker og bruker regelverket for antall timer i barnehage ulikt. Dette medfører at noen ikke kan bruke kombinasjonen. For kommunen tar utgangspunkt i barnehagens åpningstid og ikke den faktiske tiden barnet er i barnehagen. Dette har vi tidligere skrevet til departementet om.

Med ulike mellomrom har det stormet rundt kontantstøtteordningen. Vi har gang på gang deltatt i forsvaret av ordningen. Videre har ulike politiske partier sagt de ønsker å avskaffe ordningen. Når også reduksjonen i antall år man kunne motta kontantstøtte ble endret og da med tilbakevirkende kraft, skaper det usikkerhet. Vi forstår at foreldre da føler seg utrygg på om man kan satse på å benytte den.

Vi har fått med oss innslaget i NRK Dagsrevyen om at kontantstøtten blir eksportert til hjemlandet til veldig mange utenlandske arbeidere, som jobber i og betaler skatt til Norge. Dette fordi kona og barna bor igjen der. Vi hørte at kontantstøtten i lavprisland utgjorde mange prosent av vanlig lønn i landet. I Polen ca 80% av vanlig lønn. Vi ser, på lik linje med statsråd Horne at dette kan være problematisk. Kontantstøtten var slett ikke ment til dette.

Da kontantstøtten ble innført var ikke dette en aktuell problemstilling. Vi er glad for at man nå ser på hvordan dette kan løses.Vi har ikke nok kunnskap om EØS-bestemmelser i så henseende om hva som lar seg gjøre og ikke.

Vi ser at et forslag om at kontantstøtten blir omgjort til en kommunal ytelse og at det må være boplikt i kommunen for å få den kan være en løsning. Det må naturligvis være lik sum over hele landet. Dette kan muligens knyttes opp mot at en av foreldrene må være hjemmearbeidende på hel tid og dermed ha omsorgen for barnet. Da vi lanserte vårt forslag i 1997 om hvordan kontantstøtte kunne finansieres, var det med utgangspunkt i størrelsen på det statlige tilskuddet til heldags barnehageplass. Vi gjorde ikke det for å lokke noen til ikke å benytte barnehage. Vi gjorde det med utgangspunkt at de politiske partiene ga løfter om full barnehagedekning. Da måtte det jo være økonomiske rammer for alle i kontantstøttealder. Muligens kunne en slik modell benyttes med tanke på mottakere i land utenfor Norge. De mottar kontantstøtte med utgangspunkt i hjemlandets statlige tilskudd til en barnehageplass. Det kunne så ha samme prosentsats som dagens kontantstøtte i Norge har i forhold til tilskudd til en heldagsbarnehageplass.

Når vi ser på utviklingen av kontantstøtten så er det siste år en nedgang bare på 8 mottakere. Videre ser vi at 98 prosent av kontantstøttemottagerne mottar full kontantstøtte. Videre ser vi at det har vært en økning i antall mottakere i utlandet fra 2013 til 2014. Sammenligner man antallet i 2014 med antallet i perioden 2209 – 2011 så har det vært en nedgang. Det er Polen som klart skiller seg ut som største mottakerland. Utviklingen her kom som et stort hopp allerede fra 2006 til 2007 og da med over dobling. Vi antar at dette hadde sammenheng med arbeidsinnvandringen.

Vi har forståelse at man nå ønsker å endre situasjonen. Vi tror at dette er viktig også med tanke på at det kan være et bidrag til å skape ro rundt ordningen. Men man skal ha i tankene at av over 16 000 kontantstøttemottakere, så er det altså rundt 4 prosent av mottagerne som bor i land utenfor Norge. Man må derfor være varsom slik at endringer ikke skaper uheldige konsekvenser for de mottagerne som bor her i landet.

Om ønskelig deltar Norges Kvinne- og familieforbund mer enn gjerne i diskusjonene rundt eventuelle forslag til endringer i ordningen. Vårt utgangspunkt vil da være å sikre ordningen for de som bor her i landet.

Med vennlig hilsen
Norges Kvinne- og familieforbund

Elisabeth Rusdal
Forbundsleder