Åpen høring i Stortingets
familie-, kultur- og administrasjonskomite

I proposisjonen fremmet av Barne- og familiedepartementet er det forslag til lov om å opprette et nytt Likestillings- og diskrimineringsombud og Likestillings- og diskrimineringsnemd. Dette skal bestå av Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og Senter mot etnisk diskriminering.

Det foreslås at Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Samtidig skal ombudet ivareta pådriver- og veilederoppgaver som skal bidra til økt likestilling og likebehandling.

Dette har K&F reagert på, og under følger vårt innlegg i åpen høring tidligere i dag:

Åpen høring i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite

onsdag 16. februar 2005

Notat fra Norges Kvinne-og Familieforbund

Norges Kvinne- og familieforbund (K&F), tidl. Norges Husmorforbund, har lang historie når det gjelder arbeid med kvinne- og familiesaker. Vi ønsker derfor å fremlegge vår mening om denne proposisjonen fordi vi mener den har betydning for det norske samfunn.

K&F støttet Barne- og familiedepartementets forslag til endring i lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene, og vi støtter forslaget i denne proposisjonen om å opprette Likestillings- og diskrimineringsombud for å håndheve denne.
I vårt høringssvar til forslag til endring i lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene påpekte vi at vi er usikre på om dette ombudet vil kunne ivareta de forskjellige oppgavene på samme måte som de ulike instansene gjør i dag.

K&F støtter forslaget om å samle alle former for ulikebehandling under ett diskrimineringsombud.
K&F mener det er riktig at Likestillings- og diskrimineringsombudet får lovhåndheveroppgaver. At likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene får et felles håndhevnings- apparat ser vi på som en fordel, og tror denne sammenslåingen kan være både ressursbesparende og kompetansehevende. Vi tror at dette vil bli et organ med stor faglig tyngde. Dette, i tillegg til at det blir en instans å forholde seg til når det gjelder ulike diskriminerings- og likestillingsspørsmål, gjør den oversiktlig og tilgjengelig for alle aktører i samfunnet.
Det er vår mening at det har vært et greit samarbeid mellom de tre instansene, og tror at det vil kunne fortsette mellom ett organ for lovhåndhevingsfunksjon og ett for pådriverfunksjon.

Når det gjelder pådriverarbeidet for kjønnslikestilling mener vi at dette ikke bør inkluderes i oppgavene til det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet.
K&F ønsker at funksjonen som Likestillingssenteret har i dag, skal videreføres som selvstendig organ. Vi mener det er den beste måten å sørge for at pådriverfunksjonen ivaretas.

Frivillige organisasjoner som for eksempel K&F vil alltid være en ”vaktbikkje” i saker som angår kvinner og familie, men vi mener at det er viktig at denne funksjonen også fylles av en offentlig instans. 
Vi trenger noen som er aktivt med og setter dagsorden i samfunnsdebatten. For oss som frivillig organisasjon; og for frivilligheten generelt, er det viktig å ha en instans som Likestillingssenteret som samarbeidspartner i saker, for eksempel pensjon og vold mot kvinner – og som kan være den pådriverinstitusjonen som vi ønsker.

K&F mener funksjonen som pådriver ikke bør slås sammen med funksjonen som lovhåndhever med vedtakskompetanse. I noen saker kan dette føre til at ombudet fatter bindende vedtak i saker som det har etterforsket selv. Dette mener vi er å bite seg selv i halen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet må være troverdig.
Skal ombudet ha troverdighet i klagebehandlingssaker er det viktig at objektivitet opprettholdes. Dette ser vi som klart motsetningsfylt i forhold til rollen som pådriver hvor man ikke kan være objektiv i samme forstand.

K&F mener samfunnet trenger en aktiv og bredspektret pådriver med god kontakt med grasrota. Om denne samtidig har håndhevning av eksisterende lover som oppgave, er vi bekymret for at det å tenke nytt, alternativt og muligens kritisk ikke vil bli tillagt nok ressurser. Det kan føre til at den spisskompetanse som Likestillingssenteret i dag innehar kan gå tapt.

Vi ser at den samlede sum som i dag anvendes til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og Senter mot etnisk diskriminering er tenkt overført til det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemda. I tillegg kommer behov for midler til de nye oppgavene.
I også denne saken er økonomi et vesentlig moment. Vi ser at i den offentlige forvaltning må ofte oppgaver som ikke er lovpålagte vike til fordel for de som er. Siden pådriver- og kompetanserollen ikke er lovfestet er K&F bekymret for at disse oppgavene må vike eller ikke bli tildelt nok ressurser. Det vil føre til en innsnevring av den viktige pådriverrollen.