K&F mener at frihet til å velge er et viktig prinsipp. Det gjelder også omsorgsform for egne barn. Barne-og likestillingsminister Karita Bekkemellem uttalte til Dagsavisen at norske foreldre ikke gidder å høre på dem som fremmer kontantstøtten som et godt alternativ til barnehage.
K&F mener at reell valgfrihet oppnås ved full barnehagedekning og økt kontantstøtte.

Her er vårt debattinnlegg til Dagsavisen.
”De nye tallene viser at skremselspropagandaen fra konservative krefter gidder ikke småbarnsforeldre å høre på lengre”, sier Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem om kontantstøtten til Dagsavisen 18. September.

Hva er konservativt og hva er radikalt? Spørsmålet kan stilles på de fleste arenaer i livet, og kan hende er usikkerheten som regjeringspartiene hele tiden utsetter småbarnsforeldrene for den verste skremmingen akkurat nå. Hva kan de regne med? Og hvordan skal de planlegge?

Norges Kvinne- og familieforbund er en landsdekkende organisasjon. Vi er politisk uavhengige og har medlemmer med ulik politisk tilhørighet. Felles for oss alle er imidlertid troen på individets evne og rett til valg i forhold til eget liv.

Vi var tidlig ute med å bygge og starte barnehager, og er fremdeles en av de største private barnehageaktørene i Norge. Vi ser barnehager som et gode, og vi ønsker full barnehagedekning over hele landet, slik at alle foreldre som ønsker en slik omsorgsform for sine barn, får en reell mulighet til det.

Samtidig ønsker vi en videreføring og forbedring av kontantstøtten, slik at de som ønsker det kan velge andre omsorgsformer enn fulltid barnehage for 2 og 3 åringene sine. For det er dette det handler om; årene fram til og med 3 år.

Dagsavisen spør Mathilda 5 år om hva som er morsomst, barnehage eller å være hjemme, og får det svaret de ønsker. Selvfølgelig er det morsomt å leke med andre barn! – og når du er 5 år betyr det mye. Det er likevel ikke sikkert at alle 2 og 3 åringer ville svart akkurat det samme……

Så hvem skal bestemme hva du og jeg skal gjøre? Er det så urimelig at en liten del av den statsstøtten som gis til alle barnehagebarn gjennom subsidierte barnehageplasser, også tilkommer de barna som har foreldre som velger annerledes mens de er små?

Det er vanskelig å leve på en inntekt i dagens forbrukersamfunn. Noen av oss har ikke hatt valget, og noen av oss velger å verdsette tid sammen med egne barn framfor andre ting. Noen velger andre omsorgsformer, og atter andre har ingen valgmuligheter fordi barnehage ikke finnes der de bor. Vi respekterer andres valg, og vi ser alle dem som er tvunget til å finne alternative løsninger.

Alle ønsker å bli respektert for sine valg, og kontantstøtten kan være den faktoren som gjør det mulig å velge ”annerledes” i en periode i livet. Gjør det kontantstøttemottakere til konservative? Neppe. Vi ønsker å gi familiene friheten og muligheten til å velge, slik at de kan legge til rette for den hverdagen som passer dem best.

Ofte brukes innvandrerkvinnenes situasjon som argument mot kontantstøtten. Kan det hende at også flere av disse kvinnene faktisk ønsker å ha omsorg for egne barn mens de er små? Er det vi som skal fortelle dem at de tar feil? Eller kunne vi legge forholdene til rette for integrering på flere måter enn gjennom fulltidsbarnehage a deres?

I Dagsavisen 29.august ble somaliske Dekha Omar intervjuet. Hun kunne fortelle at flere av hennes venninner var hjemme med barna sine, og mottok kontantstøtte fordi:

1. De hadde ikke lykkes i å få barnehageplass.
2. De fikk ikke jobb.
3. De syntes at barnehage var for dyrt.
4. Familien hadde dårlig økonomi.

Så flott at hun i hvert fall fikk kontantstøtte mens hun ventet på at alt det andre skulle ordne seg…

Det er i dag i overkant av 68 000 foreldre som mottar kontantstøtte. Hva er det de som ser seg selv som ”ikke konservative” jamrer over? Kontantstøtten utgjør en forsvinnende liten sum i forhold til hva en barnehageplass faktisk subsidieres med. Hvorfor er det så vanskelig å se at foreldre er i stand til å ta kompetente valg? Og hvorfor er det så viktig å presse alle inn i samme form? De aller mest radikale blant oss er kanskje dem som ikke ønsker noen slik form og som tror på en framtid med rom for et langt større mangfold!

For vårt forbund er ”Frihet til å velge” et viktig slagord. Vi tror på det. Vi tror også at foreldre er bra og vi tror på barnehagene som viktige arenaer for lek og utvikling. Det ene trenger ikke å utelukke det andre. For oss er nettopp det et viktig poeng.

La kontantstøtten være i fred for skitne og uverdige angrep. Bruk tiden på å sørge for en reell full barnehagedekning over hele landet og løs integrerings-problematikken i forhold til innvandrerkvinner på arenaer der løsningene hører hjemme.
+