16.04.2015

Norges stolte barneparker er i fare, og norsk kvinnehistorie er i ferd med å forsvinne. Nå vil Byantikvaren i Oslo verne barneparkene, som fantes på de rareste steder, over hele landet.

I den spede begynnelse, på 1920-tallet, gikk parktantene fra gård til gård i de største byene, og hentet barna, til frisk luft, lek og tilsyn bak et gjerde.

En hedersbetegnelse

Dagens førskolelærere reagerer kraftig på å bli kalt «parktante». Det er det ingen grunn til.

– Det er en hedersbetegnelse, og parktantene var pionerer. I slutten av 30-årene er det 42 parktanter i Oslo. Arbeidsplassene var kvinneskapte, tantene dannet fagforening i 1938, og Norge var det eneste landet med organiserte barneparker, forteller Tove Solbakken, arkivar ved Byantikvaren i Oslo.

I 1916 er det organisert parklek i Stockholm, Gøteborg og andre europeiske byer. Ideen luftes også her, men det er først i 1921 at Husmorforbundet får vind i seilene. En stor artikkel i tidsskriftet «Hjemmenes vel» fremstiller virksomheten som bra for både kvinner og barn.

I 1923 åpner den første barneparken ved en benk og en sandkasse i Frognerparken.

Turistbrosjyre og BBC

De norske barneparkene vakte oppsikt internasjonalt. Det sto om dem i turistbrosjyrene, og i 1953 kom BBC til Oslo for å lage program om dem.