Les kommentar fra daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad, om Utenriksminister Jonas Gahr Støres utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 10. februar.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt sin årlige utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 10.februar. I løpet av én times innlegg utførte han kunststykket å skissere opp prioriteringer, utfordringer og satsninger med kun to henvisninger til kvinner og likestilling. Dette er særdeles interessant med tanke på at Regjeringen i sin utenrikspolitikk har satsing på kvinner og likestilling som en av fem hovedpilarer. Regjeringen sier at arbeidet for å fremme kvinners rettigheter og likestilling spenner over hele Utenriksdepartementets arbeidsområde og derfor omfatter langt mer enn bare utviklingspolitikken. Samtidig gjenspeiles ikke dette på noen måte i den politikken utenriksministeren skisserer for Stortinget.

Finanskrisen gis naturlig plass, men settes ikke inn i perspektivet feminisering av fattigdom. 1,3 billioner mennesker lever i fattigdom og av disse er 70 % kvinner. Dette innebærer at finanskrisen faktisk har et klart kjønnsperspektiv.

Fra norsk side er man opptatt av å fremstå som en god venn av FN og FN-systemet mottar årlig store midler fra Norge til en rekke tiltak. Samtidig er kvaliteten og kontrollen av tiltakene svært varierende. Utenriksministeren sier at man fra norsk side skal holde FN ansvarlig og vise nulltoleranse for dårlig styring og dårlig ressursbruk. Det er veldig bra når man gir så store summer, men hvordan er kvalitetssikringen av kvinne- og likestillingsperspektivet i forhold til bruk av midler? Når likestillingsdimensjonen er så godt som fraværende i utenriksminsterens redegjørelse vil vi heller ikke få belyst dette.

Gahr Støre snakket i sin redegjørelse om Norges plass i FN-organer og nevnte i hvilke sammenhenger man fra norsk side har styreplass. Han nevnte ikke at Norge fra januar 2011 sitter som styremedlem i UN Women. Den nye organisasjonen har vært en satsning fra FNs medlemsland der Norge har spilt en aktiv rolle i utformingen. Det er interessant å se at de økonomiske bidragene som bevilges til UN Women er marginale i forhold til hva som gis til andre FN organisasjoner. Hvis regjeringen og Stortinget ønsker reelle endringer og satsning på kvinner og likestilling må det skje i form av tydelig synliggjøring også i utenrikspolitiske redegjørelser og statsbudsjett.

Redegjørelsen i Stortinget fokuserte spesielt på tre land i konflikt, Sudan, Palestina og Afghanistan. I Sudan har kvinner blitt utsatt for vold og overgrep, i Palestina og konflikten med Israel, mangler kvinner ved forhandlingsbordet når man skal forsøke å oppnå fred og i Afghanistan har kvinners manglende rettigheter og undertrykking vært tema i lang tid. Ingen av perspektivene nevnes av utenriksministeren, selv om Regjeringen for kun tre uker siden lanserte en nasjonal strategisk plan for kvinner, fred og sikkerhet opp mot FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325. I lanseringen sa utenriksministeren at mens det i all hovedsak er menn som blir drept i væpnede konflikter, blir kvinner voldtatt, mishandlet og drevet på flukt. I Afghanistan dør en kvinne i fødsel hvert 27. minutt. I Sør-Sudan kan bare 12 prosent av kvinnene lese og skrive. Irak har om lag 750 000 krigsenker. Når debatten løftes inn i den utenrikspolitiske redegjørelsen er disse perspektivene totalt fraværende.

Hvis det er slik som regjeringen sier, at kvinners rettigheter er et mål i seg selv og at det også er en nødvendig forutsetning for å nå andre utviklingspolitiske og utenrikspolitiske mål, så må det kvinne- og likestillingspolitiske perspektivet løftes inn i redegjørelser til Stortinget i alle utviklings- og utenrikspolitiske sammenhenger.