(Kvinner & familie): Vestfold har et av landets beste jordsmonn til matproduksjon. Faktisk er jordsmonnet så bra at det kan dyrkes langt mer potet enn det gjøres i dag, viser en statistikk som Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har utarbeidet.

NIJOS kartla jordsmonnet på den dyrka marka i Vestfold i perioden 1989 til 1996. Nå er informasjonen om jorda samlet i en statistikk, og tallene viser at bøndene i Vestfold har et stort potensial til dyrking av mer potet.

NIJOS deler inn jordsmonnets potensiale til dyrking av ulike vekster i klasser fra svært godt egnet til uegnet. 22 700 dekar i Vestfold er svært godt egnet til vanningsbasert potetproduksjon.

I tillegg er 104 400 dekar klassifiseret som godt egnet for potetproduksjon. Det utgjør til sammen nesten 30 prosent av jordbruksarealet i fylket, skriver Landbruksdepartementet på sine nettsider. 

Korn og erosjon
Potensiale for korndyrking er også veldig godt i Vestfold. I de fleste kommune i fylket er mer enn 70 prosent av arealet svært godt, eller godt egnet for vanningsbasert korndyrking.

Vanning er en forutsetning for mye av jordbruket i Vestfold. Det er igjen et kostnadsspørsmål for den enkelte bonde.

Nå i disse snøsmeltingstider kan smeltevannet som renner over åker og eng lett ta med seg mye matjord. Det fører til tap for bonden, og forurensning i vassdragene.

Når jordsmonnet er kartlagt, beregner NIJOS hvor stor risikoen er for slik avrenning. Mest arealer med høy erosjonsrisiko i Vestfold finnes i kommunene Re, Sande og Lardal.

Årsak til forskjeller
Hvordan jorda kan brukes, avgjøres av hva den består av. Hva slags materiale som finnes i jorda, er igjen avhengig av hvordan den er dannet.

For eksempel om materialet er laget direkte av isbreer som tidligere dekket store deler av landet (morenemateriale), om det er dannet ved bølgeaktivitet i strandsonen (hav- og strandavsetning), eller om det er elver som har avsatt materialet (elveavsetning), går det frem av pressemeldingen fra NIJOS.

Kilde: Landbruksdepartementet

Kilde: NIJOS