Støv på hjernen
03/08-2005
La oss gå tilbake til 1897.
”Vi husmødre slutter oss sammen” var en ny tanke den gang det stod som overskrift på en artikkel av legefruen Dorothea Christensen, Sandefjord, i Husmoderen ( forløperen til Husmorbladet eller nå Kvinner &Familie).
Artikkelen gav støtet til at Kristiania Hjemmenes Vel ble stiftet i 1898, Bergens Hjemmenes Vel året etter, og etter hvert en rekke andre husmorforeninger. Dette var igjen begynnelsen til Hjemmenes Vels Landsforbund som ble startet i 1915.
Oppfordringen til husmødrene om å slutte seg sammen kom midt i kampårene for kvinnens rettigheter. Tanken fenget i en tid da kvinnene hadde samlet seg i flere store organisasjoner, men ingen med spesiell appell til husmødrene. Ja, bare ordet husmor skapte en samfølelse som var helt ny.
Fra kilder kan vi finne at Hjemmenes Vel startet som en interesseorganisasjon for bedrestilte husmødre og var en motorganisasjon til Tjenestepikeforeningen, som ble reorganisert i 1897.
I følge formålsparagrafen skulle Hjemmenes Vel ” befordre hjemmenes vel i hygienisk, økonomisk og sosial henseende.
Kampen for kvinners likestilling ble tidlig en sak for organisasjonen.
I 1898 ble Landskvinnestemmerettforeningen stiftet. Kvinnene fikk innskrenket kommunal stemmerett og valgbarhet i kommunene og ble valgbare til Stortinget i 1901. I 1904 ble Norske Kvinners Nasjonalråd stiftet, og Kristiania Hjemmenes Vel med straks med der, og senere da, Hjemmenes Vels Landsforbund. Marie Michelet ble førerskikkelsen som maktet å vekke husmødrene til et dobbeltansvar for både hjem og samfunn.
Begeistret og inspirert formulerte hun akkurat det som dekket de gifte kvinners gryende samfunnsforståelse. Samtidig la hun alltid hovedvekten på deres ansvar i hjemmet, slik at det aldri ble noe brudd med det som de gifte kvinner i uminnelige tider hadde følt som sin nærmeste oppgave. Hun fikk husmødrene til å se sin gjerning i et større og videre perspektiv og hevet opp på et høyere plan.
Herfra har jeg fått en utfordring. Det er ikke lett på 15 minutter å presenterer et så aktivt forbund som vårt, gjennom 90 år. Jeg vil presentere noe av de viktige sakene, men det vil bli noe avstumpet og vil ikke bli presentert helt rettferdig.
Hjemmenes Vels Landsforbund støttet husmødrene i vanskelige forhold under og etter første verdenskrig.
Forholdene i 1915 var meget vanskelige for husmødrene. Da krigen kom ute i Europa, var det meget små lagre i landet av viktige ting for eksempel korn og kull. Penger var det lite av, likevel forsøkte folk å hamstre alle slags varer, ikke minst matvarer.
Fra det første landsmøtet i 1919 ble det sendt 7 resolusjoner til regjeringen bl.a. om folkeernæringen og hushjelpens forhold.
Moraldebatten opptok forbundet sterkt disse første årene, og avholdssaken var også et aktuelt samfunnsproblem som opptok husmødrene sterkt. ( Dette er vel kontrast til nåtiden, da disse spørsmålene blir mer regnet som en privatsak).
Marie Michelet, vår første forbundsleder, foreslått som leder for nøyaktig 90 år siden i dag. På dette forberedende møte der det ble bestemt at man skulle stifte det som ble Hjemmenes Vels Landsforbund ble det bestemt å forespørre Marie Michelet om å bli Landsforbundets leder. Hun takket ja, og 30. september ble det første konstituerende møtet avholdt.
På mange måter var Marie Michelet langt forut for sin tid. I 1925 bestemte Kirkestyret at kvinner skulle få tale i kristne forsamlingshus og kirker. Det vakte protester blant ledende teologer. Hun var selv gift med den liberale professor Simon Michelet ved Universitets Teologiske Fakultet. Hun benyttet seg av den nye bestemmelsen og talte så gripende klokt fra kordøren at mange som hørte på aldri kan glemme henne. Hun talte også fra prekestolen i Ullensvang kirke i Hardanger. Det er ikke tvil om at hun har vært med på å bane veien for kvinnelige prester.
Marie Michelet var ikke bare våken for husmorens åndelige ansvar i hjemmet, men også i høy grad for det praktiske husstell. Et stort kurs på Norges Landbrukshøgskole på Ås i 1922 viste klart den praktiske opplysningsvirksomheten som forbundet gikk inn for. Det var matlaging og elektristet, barnestell, søm og boligspørsmål. Marie Michelet så langt inn i fremtiden, husmødrenes naturlige interesseområder var her for første gang i Norge samlet i et kursprogram.
Fra andre møter finner vi emner som den gang var helt nye, boligsaken fra husmorstandpunkt, En faglinje for piker til artium, Lærlingevesen i husstell, Familievennlig skattepolitikk. Ja, det er nesten som man mister pusten av beundring.
Marie Michelet evne til å knytte til seg dyktige medarbeidere gav resultater. Den kjente kvinnesakskvinnen Karen Platou var hennes sekretær i mange år. Platou var den første valgte kvinnelige stortingsrepresentant og møtte fra 1921-1924. ( Anna Rogstad hadde vært varamann og møtte fra 1911-12)
Husmorsaken var ideell og praktisk på samme tid
Husmødrene annerkjent som innkjøpssjefer
En ny dynamisk skikkelse kom inn i Hjemmenes Vels Landsforbund. Det var Amlie Øvergaard. I 1925 ble hun anmodet om å skaffe organisasjonen kapital, og kontakten med industrien ble aktivisert med en stor husmoruke samme år. Øvergaard hadde forretningssans og et økonomisk fremsyn som i høy grad kom forbundet til gode.
Kampen om husmødrenes innkjøp ble stadig mer intens i slutten av 1920- årene og begynnelsen av 1930 årene.
Amalie Øvergaard gikk inn for økonomisk opplysningsvirksomhet på aktuelt grunnlag og ut fra tidens situasjon.
”Kjøp norske varer- merket med norske farger” var et slagord med sterk appell til husmødrene i disse årene.
Samarbeid med store organisasjoner innen kostholdsektoren fikk stor betydning.
Flere store messer ble arrangerert, og den store kostholdsmessen ble åpnet av kong Haakon i 1936.
Det ble i flere år sendt ut foredragsholdere fra forbundet som talte og demonstrerte kosthold, delvis betalt av fylkenes helsenemnder.
I 1933 fikk vi nytt navn- men samme organisasjon. Det nye navnet ble Norges Husmorforbund., et navn vi beholdt frem til 1997. Noen av lagene beholdt Hjemmenes vel i sitt lagsnavn, bl. a. kan vi nevne Bergen Hjemmenes Vel som var et aktivt lag frem til etter at laget hadde fylt hundre år.
Studievirksomheten begynner.
Studievirksomheten har alltid vært en viktig del av vår aktivitet.
Opplysningsvirksomheten rakk langt, men ikke langt nok. Marie Michelet hadde kontakt med studievirksomheten i Sverige som helt fra 1902 hadde kommet i gang. I 1926 ble det fra Hjemmenes Vels Landsforbund sendt ut korrespondansekurs i spebarnstell og mødrehygiene ved Dr. Sopp. Elevene fikk vitnemål. Nanna Michelet, Maries datter holdt kurs om studieringsvirksomhet, og i 1935 gikk NH ( som er forkortelsen for Norges Husmorforbund) inn i Samnemnda for studiearbeid. Der er vi aktivt med den dag i dag, men også der har det vært navneskifte til Voksenopplæringsforbundet elle forkortet ”Vofo”. NH gav også ut svært mange studieplaner.
Husmorbladet.
Det første husmorbladet vi kjenner til er Husmoderen og kan spores tilbake til 1887 Det er landets eldste kvinneblad.
Senere fikk bladet navnet Husmorbladet. I en kort prøveperiode var bladets navn Kvinner i bevegelse. PÅ landsmøtet i 1997 fikk også bladet nytt navn som det ennå bærer ” Kvinner & familie.
Samarbeid over landegrensene.
Marie Michelet var en språkmektig kvinne og hun tenkte internasjonalt. Hennes interesse område strakte seg langt utover Norges grenser.
Allerede til Hjemmenes Vels Landsforbunds første landsmøte var det innbudt representanter for husmorbevegelsen i Danmark og Sverige. Nordens Husmorforbund ble foreløpig konstituert i 1919, men selve stiftelsen med lover osv. foregikk i 1920. Da var også representanter fra Martha-bevegelsen i Finland med. Marie Michelet ble formann, og en ”Nordens dag” ble fastsatt til 10. Mars, som er Michelets fødslesdag og Hjemmenes Vels stiftelsesdag.
Nordens Husmorforbund heter nå Nordens Kvinneforbund ( etter forslag fra Kvinne- og Familieforbundet) og i tillegg til de nevnte landene er også Island nå med. Finland har en finsk talende organisasjon og en svensk-finsk org. og vi har alle et svært godt samarbeid på saker som er av interesse for alle landenes organisasjoner.
Den internasjonale tanken vokste seg stek i tiden etter verdenskrigens slutt, og Michelet var positeiv til internasjonale sammenslutninger. Hun deltok ivirig i I.C.W ( Internasjonalt kvinneråd) og i 1928 ble hun hentet til London og på et større møte der ble det vedtatt å vekke interesse for et verdensforbund. Marie Michelet arbeidet nå intenst for å legge alt til rette og det gikk helt etter planen, på I.C.W. styremøte i Stocholm i 1933 ble ACWW ( Associated Country Women of the World ) stiftet. Fra Norge var det kommet 31 husmødre for å være med på møtet. Det ble valgt verdenspresident og areavisepresidenter fra de forskjellige deler av verden.
K&F er fremdeles med i ACWW. I nyere tid har vi også hatt Europapresidenten, Yrsa Berner fra Ås, og nå har vi leder av FN-komiteen, Ingunn Birkeland. ACWW har flere komiteer, vi kan nevne landbrukskomiteen og prosjektkomiteen, som har vært viktige komiteer for oss.
Krigen.
Norske husmødre ante vel stort sett ikke hva krig var da den kom til oss, men vi lærte det fort, med bombefly over hodene våre, med trampende tyske soldater, okkupasjon, rasjonering, mørklegging og tvangsstyre.
Fra første stund inntok husmorlagene den rette holdning.
I den første tiden fikk husmorlagene fortsette arbeidet sitt. De drev et stort hjelpearbeid, spesielt ble store mengder syltøy sendt til bombeherjede distrikter. Husmorlagene var også med på de store innsamlingene , sorterte, reparerte og vaket materiell. Mange husmødre utdannet seg til samaritter og førstehjelp ved 24 timers lynkurs, og det ble opprettet førstehjelpstasjoner hvor husmødrene var med.
I 1941 ble Husmorforbundet , som norske organisasjoner ellers, pålagt å drive propaganda for okkupasjonsmaktene. Nasjonal Samling pekte ut en ny ledelse da den lovlige valgte unnslo seg. Fra forbundet sentralt gikk det deretter ut en parole til lagene om å smuldre opp, og til enkeltmedlemmene om å bli borte. Parolen ble fulgt, og NH opphørte å eksistere frem til 1945.
Da Trondheim Hjemmenes Vel inviterte til det første landsmøte etter krigen var det som et under, det møtte straks representanter fra alle kretsene.
Etter krigen utvidet Norges Husmorforbund sitt samfunnsengasjement betydelig. Ved siden av at forbundet fulgte opp opplysningsarbeidet og de praktiske tiltakene. I de første etterkrigsårene sto forbrukerspørsmålene sentralt på grunn av den knappe forsyningssituasjonen. Forbundet deltok også i arbeidet med å opprette Forbrukerrådet i 1952. På denne tiden tok forbundet opp familiespørsmål og mentalhygiene. Og i sekstiårene kom kjønnsproblematikken inn. I 1963 arrangerte NH semianret ” Kvinners liv og arbeid” I syttiårene fikk også ressurs-og miljøspørsmål sin plass blant forbundet aktiviteter.
Husmorvikarsaken
Mor er syk og orker ikke komme opp av sengen. Husmorvikar saken hadde så vidt dukket opp under forskjellige betegnelser før krigen. På landsmøtet i Hamar i 1929 ble dette et viktig diskusjonsemne. I årene fremover ble det et intents arbeid for å skaffe husmorvikarer og å utdanne dem. En mektig stimulands i arbeidet ble det da man fikk bevilgninger fra Rikstrygdeverket. Etter hvert ble det faste husmorvikarskoler på Voss og i Levanger.
Senere overtok Barne-og familiedepartementet. Så fikk vi nye lover om hjemmehjelptjenesten, men det har ikke vært den tjenesten småbarnsfamiliene trengte ved akkut sykdom for omsorgpersonen. I dag trengs tjenesten like mye som i 1929 og det er en av K&Fs prioriterte oppgaver. Vi har gjort en undersøkelse i landets kommuner og arbeider nå med ferdigstillingen av denne undersøkelsen, som også de politiske partier på Stortinget har ytret ønske om å få .
Husmorferier.
Det var flere kretser som arrangerte husmorferier for slitte husmødre allerede i de første årene etter krigen. Den gang kunne alle husmødre som hadde lyst, melde seg til ferie. Kretsen eller laget gav stipendier til husmødre som aldri hadde hatt ferie og som ikke hadde anledning selv å betale. I 1947 kom ferieloven. NH hadde gitt mange innspill til denne. I 1953 bevillget Stortinget kr. 400 000 spesielt til husmorferier.
Nå er det vel ingen som benytter seg av denne formen for husmorferie.
Arbeidsstuer eller Håndverksted og unge.
Arbeidsstuer var en av de første sosiale sakene det nystiftede Hjemmenes Vel landsforbund tok opp. De alle første arbeidsstuene var egentlig alt i gang i 1886 for typiske storbybarn.
De første arbeidsstuene skulle erstatte skolens håndarbeidsundervisning, som mange steder var mangelfull. Noen vil vel kanskje si at det er det grunnlag for i vår tid også. Arbeidsstuene har vært et flott tiltak i regi av NH og man har hatt et fint samarbeid med skolene.
Nå heter det Håndverksted og unge- etter krav fra myndighetene. Vi har fått en ny organisasjon som selvfølgelig er nær knyttet til forbundet vårt. Svært mange barn benytter seg av ordningen som tar for seg nye og gamle håndverksteknikker og mat og mattradisjoner.
Barnehager
Fra begynnelsen av 1930 årene var det mange som arbeidet for å spre opplysning om barnehagesaken, særlig barnehagelærere som var utdannet i utlandet, leger og pedagoger bl.a. Momentene i diskusjonen var mye lik som i dag. Oslo Hjemmenes Vel og barlehagelærinnene dannet komite som skulle arbeide ehager i Oslo. Arbeidet med å skaffe penger pågikk.
Komite for husmødrenes barnehager ble stiftet. Fra denne tiden og frem til i dag har K&F vært en pådriver innen arbeidet ehager i Norge og for utdanning av førskolelærere i Norge. Vi var også de første som startet familiebarnehager. Ellers har vi hatt kortidsbarnehager ( noen dager) halvdagsbarnehager, heldagsbarnehager og barneparker. Vi var lenge de ledende både på antall og kvalitet. Men det ble strenge regler og mye arbeid for frivillige tillitskvinner og flere har nå overlatt driften til kommunene.
Kontantstøtten.
Kontantstøtten hadde en lang vei å gå før den endelig ble innført ved lov i 1998. Opprinnelig het forbundets forslag:” Omsorgstillegg til barnetrygden” Saken bygger på vårt prinsipp : ” Frihet til å velge” – og er ment å gi hver familie mulighet til å velge den omsorgsform som passer dem best. NH hadde i 1992 en kortaksjon ( som nesten ble større enn vi kunne drømme om), der vi krevde kontantstøtte til barnefamiliene. Den enorme kortmengden ble overrakt daværende barneminister Grete Berget.
Verdikommisjonen
Regjeringen Bondevik varslet i sin tiltredelseserklæring høsten 1997 at han ville opprette en Verdikommisjon, og en dag kom telefonen fra statsministerens kontor om at de ønsket en representant fra vårt forbund. Da værende nestleder ble vår representant og hun ble også nestleder i Verdikommisjonens råd.
Sakene har vært mange i årene etter krigen. Husmorgymnastikk, skolekjøkken også for gutter, eksteskapskurs, ungdommens frivillige sosialtjeneste, egen familiemelding og barnemelding, skatte.og trygdespørsmål, avlasterkurs.
NH var representert i Gjervold utvalget vedr. omsorgslønn for tyngende pass og pleie. Dette er en sak forbundet fremdeles arbeider aktivt med. Ordningen er urettferdig og dårlig. Vi er stadig i kontakt med politikerne, spesielt arbeider vi mot sosialkomiteen på Stortinget.
NH var pådriver da man fikk innført 3 pensjonspoeng for omsorg under syv år.
Forbundet var også pådriver over for FN for å få et internasjonalt Familieår. I 1994 kunne vi så feire FNs- internasjonale Familieår.
Forbundet har nå sitt eget Prinsipprogram der våre arbeidsområder blir nedfelt etter vedtak i Landsmøtet. Arbeidsfletene våre er delt inn i 4 områder: Kvinnepolitikk, Familiepolitikk, Miljø-og Forbrukerpolitikk og Internasjonalt arbeid. Vi driver et st stort prosjektarbeid i Asia, Afrika og Øst-Europa.
Vi er medlem av paraplyen FOKUS ( Forum for kvinner og utviklingsspørsmål.)
FOKUS har nå i 2005- i oktober NRKs TV-aksjon, der da K&F er en av aktørene. Dersom folk er flinke å gi av sine penger, vil K&F få penger fra TV-aksjonen til et Romania-prosjekt og et i Kenya.
Tema er vold – Drømmen om en verden uten vold mot kvinner og barn.
K&Fs Landsmøte i 2001 var : Ja til omsorg – Nei til vold.
Prosjektet har følgende mål:
”Sette vold i hjemmet og nærmiljøet på dagsorden og sammenstille forskning på området vold og voldsutvikling i hjemmet.
Landsmøtet i 2004 hadde tema: ” Med familien inn i fremtiden”
Prioriterte saker nå i høst har vært : Bevare kontantstøtten, Kjempe for sykehjemsplasser til syke eldre, Husmorvikartjenesten og Kampen mot vold mot kvinner.
Men det er også mange, mange flere saker som går igjen fra år til år.
I 1997 på landsmøtet i Haugesund skiftet forbundet navn fra Norges Husmorforbund til Norges Kvinne-og Familieforbund. Navnet skulle innkludere alle, far/mann, mor og barn, kvinner i Norge og solidaritet med u-landkvinner og andre land som trengte kvinnefelleskap.
Emblemet vårt synest vi er meget vakkert. Det symboliserer så meget , voksne/barn, mor/barn, foreldre/barn.
Det er så uendelig mye som burde vært tatt med her, men da måtte det bli en bok. Det er skrevet en del bøker om organisasjonen, og dere må gjerne besøke oss på våre hjemmesider www.kvinnerogfamilie.no
Vi fyller nå 90 år. Jubileumsfeiringen er i full gang, både på sentralt hold og rundt i våre kretser og lag- over hele året.
Mottoet vårt under feireingen er 90 år – og like levende.
Men har vi støv på hjernen? Svaret er vel kanskje også her både ja og nei.
Friheten til å velge gjelder vel også her. Takk for meg.
