Uten bingo, gaver og frivillige vakter hadde ikke landets krisesentre eksistert. Sentrene får ifølge leder av Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl.

Tekst: Wenche
Solberg-Hansen

 

-De fleste krisesentrene i
landet sliter med dårlig økonomi. Det går ut over de ansatte som gjør en
kjempejobb. På grunn av den dårlige økonomien får de sjelden tilbud om
videreutdanningskurs om voldsofferproblematikken eller veiledning i
voldsofferarbeid. Resultatet er at sentrene ikke har hatt muligheter til den
nødvendige faglige utviklingen. Men vi ble utrolig glad da Justisdepartementet i
sin handlingsplan om ”Vold mot Kvinner”, gikk inn for fem regionale seminarer om
vold mot kvinner. Vi regnet oss som selvskrevne seminardeltakere, sier Smaadahl.

 

Få fikk
delta

Hovedmålsettingen var ifølge
Smaadahl å sette vold mot kvinner på dagsorden, øke kompetansen og samle aktører
på feltet i de enkelte regionene. Men gleden ble kortvarig for krisesentrene.
Bare en ansatt fra hvert krisesenter fikk delta på de regionale samlingene. Det
var Kompetansesenteret for voldsofferarbeid på Høgskolen i Oslo som fikk i
oppdrag av Justisdepartementet å utarbeide et kursopplegg for medarbeiderne på
krisesentrene. De skulle også få tilbud om regelmessig veiledning fra personell
med særlig kompetanse på voldsofferproblematikken.

 

-500 000 kroner ble tilgodesett våre medarbeidere.
Vi ble veldig skuffet over at bare noen få
fikk delta. Dette kan vi ikke akkurat kalle kompetanseheving.
Opplæringsbehovet er like stort i dag som før gjennomføringen av tiltakene,
hevder Smaadahl.

 

Bingovertinner

Det kostet ca. 98 millioner
kroner i fjor å drive landets 50 krisesentre. Samtidig opplever personalet ved
sentrene at det er et betydelig gap mellom det faktiske behovet og den
økonomiske støtten det offentlige yter. Ifølge Tove Smaadahl er ansatte grundig
lei av å arbeide frivillig på bingoer for at krisesentrene skal ha muligheter
til å utbetale dem lønn!

 

-Flere

krisesentre
i landet klarer seg på grunn av bingo, gaver og frivillige vakter. Det var
situasjonen i 2002. Fortsatt er det 55 kommuner som ikke vil bevilge støtte til
krisesentrene, og mange kommuner har gitt beskjed om store nedskjæringer i
budsjettene for kommende år, sier Tove Smaadahl til Nett Kvinner &
familie.

 

Fremskrittspartiet og SV er de eneste partiene på Stortinget
ifølge Smaadahl som har sagt klart ifra at det bør være full statlig
finansiering av landets krisesentre.

 

Banker fortsatt
kvinnene

-Fortsatt banker menn kvinner og barn, og det er våre
krisesentre som imot tar dem og støtter og hjelper dem.
Det er politiet
krisesentrene kommuniserer best med. De er også interessert i vår kompetanse på
området, ringer og spør oss om veiledning. Barnevernet, helse- og sosialetaten
hører Sekretariatet så å si aldri noe fra. De fleste politikere lever i sin egen
verden. Det er vår erfaring, påpeker Tove Smaadahl, leder av
Krisesentersekretariatet.