21.04.2003

-Lik omsorgslønn til hverdagssliterne er en av merkesakene til Norges Kvinne- og familieforbund. Pågangen fra folk som ønsker vår hjelp og støtte har vært stor det siste året. Men ordningen slik den er i dag, er ikke god nok. Det er altfor store forskjeller i omsorgsutbetalingene i kommunene.

Tekst: Wenche
Solberg-Hansen

 

-Du har
ikke noe rettslig krav på omsorgslønn, selv om tilbudet er tilstede i kommunene.
Det betyr at de som mottar omsorgslønn, ikke har rett til sykepenger, ferie
eller feriepenger. Dette kan vi ikke godta. Familiebasert omsorg må gis mye
bedre vilkår i fremtiden.Det sier forbundsleder
Bjarnhild Hodneland i Norges Kvinne- og familieforbund.

 


Hodneland vil utfordre
partiene på Stortinget til å foreta en ny helhetsvurdering av omsorgslønnen. I
dag er det store variasjoner i omsorgsutbetalingene. I mange kommuner gis det
lave satser til mottakere av omsorgslønn, og ettersom omsorgslønn ikke er
behovsprøvet, trenger heller ikke kommunene legge vekt på din økonomi ved
vurderingen av søknaden.

 

Store
variasjoner

Ifølge sosialtjenestelovens
paragraf  4-3, er omsorgslønn ikke
en pliktmessig ytelse. Det vil si at den som yter omsorg ikke har rettslig krav
på omsorgslønn. Du har imidlertid rett til at kommunen skal fatte et begrunnet
vedtak i saken din. Selv om kommunene skal foreta en helhetsvurdering av
omsorgsoppgaven i forhold til andre kommunale pleie- og omsorgstjenester, åpner
dagens ordning for store forskjeller på landsbasis. I dag er det mellom 50 000
og 100 000 mennesker i landet som yter frivillig pleie for pleietrengende barn,
foreldre eller andre nære slektninger. Bare 6 300 av disse får utbetalt
omsorgslønn, viser statistikker fra kommunene.

 

-Våre hverdagsslitere
fortjener omsorgslønn. Velferd er mer enn offentlige ordninger. Uten familien,
personlig ansvar og frivillig innsats, vil velferdssamfunnet rakne. Kommunene
kan i hvert enkelt tilfelle vurdere hvor mange timer det skal utbetales
omsorgslønn for og satsene bestemmes etter kommunalt skjønn. Er kommuneøkonomien
dårlig, gir dette adgang for store variasjoner i omsorgsutbetalingene, opplyser
forbundsleder Bjarnhild Hodneland.

 

KrF har
snudd

Forbundslederen i Norges
Kvinne- og Familieforbund er skuffet over at Arbeiderpartiet og
regjeringspartiene ikke gikk inn for normerte satser for omsorgslønn, slik at
det kan bli en tilnærmet likhet i alle kommuner. Spesielt overraskende var det
at Kristelig Folkeparti gikk imot normerte satser ettersom partiet i årrekker
har kjempet for bedre omsorgslønnsordninger. Leder av Sosialkomiteen,
stortingsrepresentant John I. Alvheim fra Fremskrittspartiet, har vært den
ivrigste forkjemperen på Stortinget for normerte omsorgslønnssaster i alle
kommuner.

–

Ettersom du ikke har noe rettslig
krav på omsorgslønn, har kommunene stor frihet til å avgjøre om du skal få
omsorgslønn eller ikke. Dette gjelder ikke tjenester som sosialhjelp, hjemmehjelp,
støttekontakt og avlastning. Omsorgslønn gis til personer som har særlig
tyngende omsorgsoppgaver. Det kan være omsorg for eldre, funksjonshemmede eller
syke. Det kommunale tjenestetilbudet skal tilfredsstille ”helt livsviktige behov
for stell og pleie”, uttaler Hodneland til Nett Kvinner & familie.

 

På ”oppdrag” for
kommunen

Opprettelsen av omsorgslønnsordningen kom i 1986.
Stortingets sosialkomite uttalte den gang at forutsetningen for omsorgslønn, var
at dette var det beste alternativet for den som trengte omsorg, ogdet var en god ordning for
”hverdagssliterne”.  Tidligere rådet
departementet kommunene til å velge arbeidstakerforhold av hensyn til
omsorgslønnsmottakeren. Men på grunn av nye regler i arbeidsmiljølovens §58A,
som setter forbud mot midlertidig ansettelse, har departementet endret denne
tilrådingen i dag.

 

Dette innebærer at den som
mottar omsorgslønn, har et såkalt ”oppdrag” hos kommunen. Dermed nyter ikke
mottakere av omsorgslønn de særlige rettigheter som en vanlig arbeidstaker har,
som ferie, feriepenger og sykepenger. Siden du ikke opparbeider deg ferie og
feriepenger i et oppdragstakerforhold, presiserer departementet at det er viktig
å legge til rette for at du får rett til ferie gjennom avlastning. Departementet
mener også at du bør få utbetalt omsorgslønn i den tiden avlastning skjer, men
dette varierer fra kommune til kommune.

 

Avkortet
uførepensjon

-Omsorgslønnsordningen er så uklar på mange områder at noe
må gjøres. Vi i Norges Kvinne- og familieforbund er faktisk sjokkert over den
store forskjellsbehandlingen som pågår i kommunene. Deter altfor mye synsing ute og
går. Flere av våre medlemmer har vært nødt til å ta opp lån og engasjere advokat
for å få sine rettigheter ivaretatt. Verst er det for de som mottar ytelser fra
folketrygden til livsopphold, for eksempel uførepensjon.

Trygden kan faktisk bli
avkortet dersom du mottar omsorgslønn. Men Sosial- og Helsedepartementet har
rådet kommunene til ikke å foreta avkortning når hjelpestønad eller omsorgslønn
ikke overstiger det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet. Likevel har vi
inntrykk av at dette foregår i stor stil, forteller forbundsleder Bjarnhild
Hodneland.

 

Klag til
Fylkesmannen

Hun legger til at
hjelpestønad og omsorgslønn sjelden kommer opp i et for høyt nivå. Det har
Norges Kvinne- og familieforbund fått bekreftet av departementet, noe som
medfører at hjelpestønad og omsorgslønn skal utbetales uavkortet. De som utfører
omsorgsarbeid, har rett til 3,00 pensjonspoeng i folketrygden. Dette gjelder
uavhengig av om du får omsorgslønn eller ikke. Krav om dette kan settes frem
overfor trygdekontoret.

 

-Flere av våre medlemmer har
ikke engang fått anledning til å se saksdokumentene sine, som skal ligge til
grunn for vedtaket om omsorgslønn. Det gir forvaltningsloven og noen særregler i
sosialtjenestelovens kapittel 8, adgang til. Vi har bedt de som har fått avslag
på omsorgslønn, om å kreve en skriftlig begrunnelse og eventuelt påklage
avslagsvedtaket til Fylkesmannen, oppfordrer Hodneland.

 

Staten må på
banen

-Norges
Kvinne- og Familieforbund har hatt flere samtaler med Norsk Kommuneforbund og
politiske partier om omsorgslønnordningen. Vi har også hatt samtaler med
Handikappede Barns Foreldreforbund og Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede
(NOFF). I tillegg har flere forskere vært innom sekretariatet i Akersgata den
senere tid for å høre vårt syn i saken.

 

Holdningene våre er klare; staten må finansiere mye mer
av de kommunale utgiftene. Satsene for omsorgslønn bør være lik over hele landet.
I tillegg skal mottakere av omsorgslønn ha rett til sykepenger, ferie og feriepenger
som alle andre. Noe annet er uhørt, sier forbundsleder Bjarnhild Hodneland
til Nett Kvinner & familie.