Barnetrygden
Forfatter Elisabeth Rusdal, forbundsleder
Bakgrunn for barnetrygden.
I forbindelse med omleggingen av skattesystemet i slutten av 1960 eller begynnelsen av 1970-årene ble beløpet oppjustert kraftig.
Formålet med barnetrygden da og nå, er å styrke barnefamilienes økonomiske stilling. Det skal kompensere for merutgiftene ved det å ha barn. Det var ikke en «lønn» til mor selv om den ble utbetalt til mor.
Så fikk den mindre justeringer noen år inntil den i mer enn 20 år har stått stille.
Tidligere var dette en ordning man søkte om. Så viste det seg at stort sett de fleste søkte om barnetrygd og som et ledd i forenkling mottar barnefamiliene nå dette automatisk.
Norges Kvinne- og familieforbund fikk i slutten av 1990-årene gjennomslag for kravet om at barnetrygd skal utbetales til barnet fyller 18 år. Store barn koster også.
Undersøkelser viser at enkelte familier sparer dette og barna overtar innsparingen senere i livet. Det kan være viktig bidrag for utdannelse og etablering. Likevel, svært mange finner dette månedlige beløpet som nødvendig og som et viktig tilskudd.
Dagens situasjon
Et offentlig utvalg har sett på økonomiske overføringer til barnefamiliene. De har foreslått at ordningen med barnetrygd som en universell ytelse bør opphøre. Videre at ordningen må bli behovsprøvet.
Det er også slik at noen kommuner tar med barnetrygden som inntekt i forbindelse med beregning av sosialstønad.
Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) er glade for at det nå er en diskusjon rundt barnetrygden med utgangspunkt i en oppgradering av ordningen.
Vårt forbund har i flere år tatt til ordet for at barnetrygden må oppjusteres. Den manglende oppjusteringen i mange år, har gjort at ordningen er svært akterutseilt sett i lys av kostnads- og prisutviklingen i landet vårt.
Nå må dette endres. Barnetrygden er viktig for mange barnefamilier.
For enkelte politikere kan kanskje 1000 kroner måneden være et lite beløp. For mange barnefamilier er dette det beløpet som gjør at de klarer å holde hodet over vann. Mener man det er et lite beløp, vel da har vel samfunnet råd til dette beløpet da? Erstatningstiltakene som foreslås vil kun gjelde for en mindre gruppe av barnefamiliene. Eller tenker man seg gratis fritidsaktiviteter, skolemateriell etc. for alle barn frem til fylte 18 år?
I debatten om barnefattigdom glemmes ofte de store barna. Store barn koster også og har rett på oppmerksomhet. De fortjener fokus og muligheter til å delta i sosiale aktiviteter og samvær med jevngamle.
Nettopp kostnadene ved større barn var årsaken til at vi i sin tid fremmet forslag om, og fikk vedtatt, barnetrygd til 18 år i slutten av 1990-årene.
Barnetrygdens størrelse er ikke av en slik art at den bidrar til noe hinder for likestilling og kvinners deltagelse i yrkeslivet. For det kan virke som det er argumentet for å fjerne ordningen. Men for lavinntektsfamilier er nettopp barnetrygden det som bidrar til utjevning av sosiale forskjeller. Det medfører med andre ord en bedre hverdag for barnet.
Vi ønsker oss en oppjustering av barnetrygden og i tillegg vedtak om at den indeksreguleres. Da slipper vi situasjonen som i dag, der den er kraftig akterutseilt i forhold til prisutviklingen ellers i samfunnet vårt.
Videre vil vi at det skal være et søskentillegg.
Vi foreslår at det store etterslepet i barnetrygden tas igjen over en to-årsperiode. Videre at det innføres indeksregulering av barnetrygden slik at etterslep unngås for fremtiden.
Vi mener at barnetrygdens etterslep må tas opp til 2016 nivå.
I løpet av kort tid skal saken behandles i Stortinget. Det ser ikke ut til at det er gjennomslag for å øke barnetrygden. Derimot kan det bli vedtatt at barnetrygden skal holdes utenfor ved beregning av sosialstønad. Et lite fremskritt.
Barna er fremtiden og fremtiden er det verd å satse på. En god barndom varer ikke bare livet ut, den sikrer generasjoner.
Derfor vil vi fortsette å kjempe for en økning av ordningen.