Norske kommuner hadde i fjor et underskudd på formidable 13 milliarder kroner. Det viser foreløpige regnskapstall for kommunene. Underskuddet er på omtrent samme nivå som 2002- resultatet, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

I forbindelse med at sykehusene ble overtatt av staten, ble det i fjor gitt et tilskudd på 21,6 milliarder øremerket sletting av fylkeskommunal gjeld.

Holdes dette utenfor regnskapet var underskuddet før lånetransaksjoner på over 14 milliarder i 2002.

Inntektene ned 6,5 prosent
Kommuneforvaltningens inntekter anslås til i overkant av 193 milliarder kroner i 2003.

Dette er noe lavere inn i 2002, men blir den ekstraordinære overføringen fra staten i 2002 holdt utenfor, har inntektene økt.

For eksempel gjelder dette kommuneforvaltningens skatteinntekter, der anslaget på 97,1 milliarder for 2003 tilsvarer en vekst på drøyt 6 milliarder fra forrige år, melder SSB.

Totale utgifter opp 4 prosent
Økningen i de totale utgiftene, det vil si løpende utgifter samt kapitalutgifter, kan særlig knyttes til høyere kommunalt konsum.

Foreløpige tall viser at konsumet beløp seg til 168,4 milliarder kroner i 2003, noe som er en økning på over 8 milliarder, eller omtrent 5 prosent, i forhold til 2002.  

Revisjon av regnskap for 2001 medfører en kraftig oppjustering av kommunalt konsum.

Omgruppert
Økningen har sin årsak i at enkelte overføringer til private har blitt omgruppert til produktkjøp til husholdninger, som er en av komponentene i konsumet.

Til sammen dreier dette seg om om lag 3 milliarder kroner. Revisjonene henger sammen med at det nye rapporteringssystemet for kommunene, KOSTRA, gir mer detaljerte opplysninger som er innarbeidet i regnskapet fra og med endelig regnskap for 2001.

I regnskapet for 2002 er det økte nivået for direkte produktkjøp videreført. Dette betyr at også for 2002 har konsumet økt sammenlignet med forrige frigivning, skriver SSB.no.

Kilde: Statistisk sentralbyrå