Lek:
Gir innvandrerbarn
bedre oppvekst

Tekst: Liv H. Andreassen

Med
økonomisk støtte fra Flyktning- og Innvandreretaten i Oslo kommune, har stiftelsen ”Child Life Norway” jobbet
med prosjektetet ”Innvandrerbarns mentale helse”. Konstruktiv lek, heter metoden som er utviklet av Margaret Saltrøe, og
foreløpig praktisert med gode resultater rundt om i flere av Oslos barnehager, hvor et
stort antall av de små har bakgrunn som innvandrere, asylsøkere eller
flyktninger.

-Kartlegging jeg har foretatt blant annet gjennom arbeidet mitt i
mottaksbarnehager, viser at mange innvandrerbarn har problemer med å tilpasse
seg og faller ut allerede på barnehagestadiet. De får videre problemer med å
konsentrere seg når de begynner på skolen.

Manglende forståelse både hos barnehagepersonell og lærere kan videre bidra
til å forsterke problemene slik at innvandrerbarna, særlig gutter, søker andre
steder for å finne aksept og forståelse, som i kriminelle miljø, sier
prosjektleder Margaret Saltrøe til Nett Kvinner & familie.

Starter i barnehagen
Hun legger til at det er viktig at
vi starter allerede på barnehagestadiet, med målrettede aktiviteter som både
fremmer integrering og bidrar til å bedre barnas selvbilde. Det er Saltrøe som
er drivkraften bak stiftelsen Child Life Norway. Deres hovedmål er å utvikle og
sette i verk prosjekter og tiltak for å bedre barns psykiske helse.

Foreløpig er et pilotprosjekt i gang i Bjerke bydel, mens hun har holdt kurs
blant annet i bydelene Gamle Oslo, Grorud, Holmlia og Stovner. Målet hennes er
at metoden skal tas i bruk til hjelp for innvandrerbarn over hele landet.

-Du har kalt metoden ”konstruktiv lek”, hvordan fungerer den i
praksis?

-Over en tre måneders periode samarbeider jeg med de barnehageansatte. For å
holde på barnas interesse, har jeg valgt aktiviteter som tegning, maling,
forming, historiefortelling og billedforklaringer. I den konstruktive leken
inngår også dukketeater med hånddukker som barna selv lage av sokker.

Vi tar også i bruk rollespill for å styrke barnas evne til konsentrasjon,
kommunikasjon, mestring , kreativitet, fellesskap og kontinuitet. Metoden min
bygger på noen av resilienceforskningens ideer og er beregnet på barnehagebarn
mellom 4 og 6 år. Programmet er følgende:

En dag i uken samles en gruppe på opptil atten jevnaldrende barn, både norske
og med innvandrerbakgrunn. De ansatte hjelper prosjektlederen med å forberede
dagens aktiviteter som barna er blitt gjort kjent med på forhånd. Personalet er
også behjelpelig med å beskrive og observere barna.

–Er du fornøyd med responsen du har møtt hos barnehagepersonale?

-Ja, jeg er svært fornøyd. Det synes å herske enighet blant fagfolk om
viktigheten av å sette inn hjelp og tiltak på et tidlig stadium. Gjennom besøk i
forskjellige barnehager og en spørreundersøkelse blant styrere, har jeg forsøkt
å kartlegge hvordan barn med flyktning- og asylbakgrunn har det.

Støtte til ansatte
Til tross for at noen barnehager har
tospråkelige assistenter, har mange av barna det vanskelig. Grunnen er blant
annet at disse barna også har problemer med å uttrykke seg på sitt eget morsmål.
Dessuten har de fleste barnehager for dårlig bemanning til å sette i gang noen
ekstratiltak for de barna som virkelig sliter.

Derfor er det viktigere enn noensinne at de barnehageansatte får den støtten
og kompetansen de trenger for å hjelpe barna til å tilpasse seg i sitt nye
fedreland. Margaret Saltrøe ser også et klart behov for at det avholdes egne
seminarer ehagepersonell som både vil inspirere og kvalifisere dem til å
videreføre metoden ”konstruktiv lek” for fremtidige barn med innvandrerbakgrunn.
Hun har nå fire medarbeidere fra Somalia til opplæring i metoden, som etter
hennes målsetting også skal være selvfornyende.