K&Fs saker til ny regjering

Her er brevet som er sendt til forhandlingsutvalgene 16.9.2013:

Innspill viktige saker

Vi vil først få gratulere med det gode valgresultatet. Vi gleder oss til samarbeid i tiden fremover. Vi er klar over at det er mange brikker som skal på plass og sikkert mange som har saker de vil ha med. Også vi i vårt forbund har noen saker vi synes er svært viktig og som vi vil henlede oppmerksomheten på.

Kommunene

Økonomi. K&F er bekymret for den økonomiske situasjonen i kommunene. De senere år har det vært mange nye oppgaver for kommunene. Økonomisk dekning for de nye oppgavene har nødvendigvis ikke alltid fulgt med oppgaven. Slik vi ser det sliter flere kommuner med å få løst sine oppgaver på en god måte. Vi kjenner til Høyres mål om å slå sammen kommuner og dette vil sikkert gi innsparinger. Men inntil det skjer, mener vi at kommuneøkonomien snarest må styrkes. Eventuelt kan enkelte av oppgavene få øremerkede tilskudd. I så fall kunne vi tenke oss dette for krisesenterdrift og for omsorgslønn/pleiepenger.

Krisesenter. Flere kommuner samarbeider om krisesenterdriften. Men etter at tilskudd til dette ble lagt innunder rammetilskuddet, så ser vi at kommuner sliter med kostnadene til dette.

Omsorgslønn. I mange år har dette timetall vært satt svært lavt for å kunne innvilge noe omsorgslønn. Mange familier sliter og har fulldøgns omsorg for sin pleietrengende. Den jobben de utfører sparer kommunene for enorme summer. Det må derfor utbetales omsorgslønn på et anstendig nivå. Vi er av den oppfatning at Staten bør overta ansvaret for omsorgslønn. Men ser at dette vanskelig kan skje umiddelbart. Derfor vil vi at tilskudd til omsorgslønn skal øremerkes i overføringene til kommunene. Når Staten overtar mener vi at ordningen må oppgraderes og forbedres. Den må legges inn i trygdesystemet, og det må lages Nasjonale standarder for tildeling av antall timer og avlønning, etter vanlig regulativ. Omsorgslønn skal gi ordinære pensjons- og sykelønnsrettigheter, og må gi rett til feriepenger.

Skole og utdanning. Vi ser en stadig økende trend med at skoler legges ned og at elever busses til større sentrale skoler. Vi finner dette uheldig, både med tanke på skolen som en viktig faktor i nærmiljøet men også med tanke på hvor lang arbeidsdag barn og unge skal ha. Skal vi ha bosetting i distriktene, så er skoletilbud en av flere viktige faktorer. Usikkerhet om skolen skal bestå, lang reisevei og kanskje situasjonen der søsken ikke kommer på samme skole, kan gi utrygghet. Dette kan svekke lærelysten, er uheldig for den fysiske helsen og stjeler tid fra andre aktiviteter. Vi mener derfor at alle barn skal ha et likeverdig skoletilbud i sitt nærmiljø.

K&F mener også at antall elever i den enkelte klasse har betydning for læring. Vi er av den oppfatning at det maksimale elevtallet per enhet på både barne- og ungdomstrinnet reduseres til 20 for å styrke læringsmulighetene.

Når det gjelder timer og undervisning mener vi at praktisk og teoretisk kunnskap må vektlegges i skolen. Videre mener vi det er viktig at antall kroppsøvingstimer økes. Dette i og med at fysisk aktivitet er viktig forebyggende helsetiltak. Dagens barn og unge tilbringer adskillig lenger tid i skolen enn tidligere. Da må dette hensynstas også med tanke på undervisningen. Videre mener vi det er viktig at mat og helsefag må ha et timetall og bevilgninger som gjør at måltider tilberedt av varierte og skikkelige råvarer, kan spises i undervisningstiden. Hva man spiser er også forebyggende helse. I dagens samfunn er foreldre i arbeid, og alt kan ikke løses hjemme i sene kveldstimer.

K&F har notert seg at Forbrukerrådet har gått ut med anbefalinger om lovfesting av arealnormer og antall barn i SFO. Dette er et tiltak og normer som vi støtter fullt ut.

Helse

Svangerskap og fødsel.  Kvinner gir liv til kommende generasjoner. De bør ha de aller beste forhold for sin samfunnsnyttige oppgave. Tilbudet til gravide og fødende kvinner er likevel kritikkverdig mange steder i landet, og det utdannes for få jordmødre. Mange kommuner ansetter jordmødre i for små stillingsbrøker.

I distrikter med store avstander er det viktig å opprettholde lokale fødeavdelinger og fødestuer. På grunn av nedlagte eller midlertidig stengte fødeavdelinger påføres fødende ekstra påkjenninger og utrygghet spesielt på grunn av lange avstander. Det å ligge fastspent på båre med veer et par timer og med partner på hjul bak, er ingen god situasjon. Veier og værforhold gjør situasjonen vanskelig med tanke på fremkommelighet. Alene i en by langt unna hjemstedet som førstegangsfødende innlosjert på sykehotell er heller ikke noen god situasjon. Heller ikke å bli sendt til hjemstedet med offentlig kommunikasjon(fly) alene med den nyfødte alene er greit. K&F mener derfor at lokale fødestuer/fødeavdelinger må opprettholdes. Medisinsk kompetanse kan ambulere ved disse. Barselkvinner og deres nyfødte trenger tid og omsorg, noe som er vel verdt en investering.

Sykdom.  Annet hvert år innkalles kvinner opp til fylte 70 år til mammografiundersøkelser. Kvinner i dag lever lenger enn tidligere og er sprekere enn tidligere. Retten til å få mulighet til å forebygge alvorlig sykdom bør også gjelde for kvinner etter fylte 70 år. Tilbud om underlivsundersøkelse og mammografi bør derfor gis til kvinner fra 40 år og oppover. I dagens helsepolitiske strategi legges det stor vekt på forebyggende arbeid. Ordningen med egenandeler og muligheter for frikort er viktige bidrag for å sikre at folk oppsøker lege. For å sikre at alle har samme mulighet til forebyggende helsetiltak/undersøkelser, bør alle få rett til å få refusjon for egenandeler også for dette.

Skolemåltid – et forebyggende helsetiltak.  Det er en kjensgjerning at kosthold og helse er nært knyttet sammen. Samfunnet har vært i stadig utvikling. Det er videre slik, ente vi liker det eller ikke, at de fleste foreldre er i lønnet arbeid. Flere opplever et tidspress. Barn og unges skolehverdag er lenger enn tidligere. Mange har lang reisevei til/fra skolen på grunn av nedleggelser av nærmiljøskoler. Liker vi det ikke, vil det uansett ta tid før dette endres. Da handler det om å tilpasse seg den hverdagen familiene lever under. Men det handler ikke om å frata foreldrene ansvar. Det handler om å gi tilbud om løsninger som sikrer elevene et næringsriktig og sunt måltid i løpet av hverdagen. Vi sier ikke at dette skal være gratis. Matpakken hjemmefra koster den også. Så foreldrebetaling for dette må aksepteres. Videre må det i starten legges opp som et tilbud, ikke et påbud. Undersøkelser gjort av blant annet Forskningsrådet viser at barn og unge kaster matpakken eller ikke har den med.

I dag er det tilbud om skolemat i ulike varianter flere steder i landet. Vi mener det er på høy tid å foreta en evaluering av dette og se på den effekten skolemåltid kan ha som forebyggende helsetiltak, som integreringstiltak og med tanke på å utjevne sosiale forskjeller og om det har en effekt også på læringsmiljøet.

Familieøkonomi

Barnetrygd. Da barnetrygden ble innført i sin tid, var dette for å kompensere for endringene i skattesystemet. Videre skulle den dekke merutgiftene ved det å ha barn. Ordningen var universell, men man måtte søke om den. Senere ble det innført at alle fikk barnetrygd. Debatten har lenge gått rundt dette å behovsprøve ordningen. K&F støtter ikke et slikt tiltak. Vi mener barnetrygden fortsatt må være universell og videre at den må oppjusteres/indeksreguleres for å være i takt med prisutviklingen.

Kontantstøtte. I 1998 ble kontantstøtten innført mye etter initiativ fra vårt forbund. Kontantstøtten er viktig for å gi barnefamiliene en økonomisk valgfrihet til å tilbringe mer tid med egne barn. Kontantstøtten har vært endret flere ganger, sist med virkning fra 1.august 2012 og da med tilbakevirkende kraft. Dette medførte at familier som hadde skriftlig vedtak om kontantstøtte frem til barnet fylte tre år, plutselig mistet denne etter at barnet fylte 2 år. For mange ble dette vanskelig i og med at vedtak/informasjon kom etter at søknadsfrist for å søke barnehage for lengst var gått ut. Det er ikke enkelt for en småbarnsfamilie og plutselig miste inntekt på 35 – 70 000 kroner. Svært mange av disse henvendte seg til vårt forbund, etter å ha blitt henvist til oss fra NAV. Vi hadde ingen midler å dele ut og kampen for å sikre denne gruppen førte ikke frem. Det positive med endringen var at beløpet for kontantstøtte økte. Ferske tall viser at da beløpet ble hevet, økte antall kontantstøttemottakere. Videre viser tall at flere foreldre tar ut lengre foreldrepermisjon. De gir da avkall på lønn. Ikke alle barnefamilier er i den økonomiske situasjon at de kan gjøre et slikt valg, selv om ønsket er der. K&F vil at ordningen med kontantstøtte skal videreføres og oppgraderes og da i første omgang til barnet fyller 3 år. Videre må det legges til rette for å kunne velge litt kontantstøtte og litt barnehage. Dagens regelverk vanskeliggjør dette. Vi ser for oss at når barnet har plass i barnehagen regnes hver dag som 20 %, på lik linje med en stilling i arbeidslivet, og kontantstøtten regnes ut fra dette.

Foreldrepermisjon og foreldrepenger. Far tjener opp foreldrepenger på samme måte som mor, men hans rett til uttak av fedrekvoten er knyttet til at mor har opparbeidet seg rettigheter gjennom Trygdeloven. K&F mener at far må få rett til selvstendig opptjening og uttak av foreldrepenger ut fra egen inntekt og tilknytning til arbeidslivet. K&F mener at fedrepermisjon både er viktig for barn og en sentral faktor i arbeidet for likestilling mellom kjønnene. Noen fedre, f.eks. selvstendig næringsdrivende, har problemer med å ta ut sin rettmessige permisjon. Noen føler at de blir påtvunget å ta ut sine uker i hjemmet, og noen arbeidsgivere er fortsatt lite positive til dette fraværet. Vi mener derfor at dersom far ikke kan ta ut sin del av foreldrepermisjon på grunn av arbeids/yrkessituasjon, må mor få bruke den. Fordeling av foreldrepermisjon utover lovfestet minstekrav, skal avgjøre av foreldrene.

Pensjon.  Alle skal ha pensjon etter egen inntekt, og må derfor tidlig vise interesse for og ta ansvar for egen pensjon. Familien må ta et aktivt valg hvordan dette skal gjøres, om begge parter ikke har inntektsgivende arbeid. Dersom familien velger at en av foreldrene skal ta omsorgsoppgaver for barn eller andre familiemedlemmer, bør begges opptjente pensjonspoeng likedeles i denne perioden.

K&F mener at ektefellers samlede inntekter før beregning av skatt, trygd og pensjon skal likedeles i perioder der den ene parten er ute av arbeidslivet på grunn av omsorgsoppgaver. Opptjente pensjonsrettigheter skal være en del av ekteparets fellesbo og deles mellom ektefellene ved eventuell skilsmisse. Minstepensjonsnivået skal være så høyt at det er til å leve av, minimum 3 G.

Sluttord.  Vi er klar over at noen av våre forslag kan kreve større omlegginger. Vi vil likevel komme med disse nå, slik at de kan vurderes. Om de ikke kan tas med nå, så ber vi om at de vurderes ved fremleggelse av revidert statsbudsjett for 2014.

Skulle det være behov for mer informasjon eller utdypninger, så ta gjerne kontakt med oss.

Med vennlig hilsen
Norges Kvinne- og familieforbund 
Elisabeth Rusdal, forbundsleder