Halv million flere kvinner
med høyere utdannelse

Like mange yrkesaktive norske kvinner og menn hadde høyere utdanning i 2001. Men utviklingen går i retning av en klar kvinnedominans.

Framskrivingene indikerer at tallet på kvinner med høyere utdanning vil øke med mer enn 200 000 personer fram til 2030, og kan komme opp i en halv million.

For menn representerer tilveksten bare litt over 50 000 personer.  Gjennom de siste 50 årene har utdanningssektoren gjennomgått en rekke dyptgripende reformer og en sterk vekst, skriver SSB.no 

Utdanningsrikt samfunn
I denne perioden har Norge utviklet seg fra et utdanningsfattig til et utdanningsrikt samfunn.

Overgangen fra sjuårig til niårig grunnskole, som ble overlatt til den enkelte kommune, fant sted gradvis fra 1960, og var fullført før 1975.

I den sammenheng ble den tidligere realskolen erstattet av ungdomsskoletrinnet.

Fra 1970 skjedde det en omfattende endring av høyere utdanning gjennom etableringen av et høgskolesystem som et supplement til universitetene.

Denne reformen var et svar på en sterk vekst i tilstrømningen til høyere utdanning.

Én million elever og studenter
Det samlede elev- og studenttallet var vel 550 000 i 1955, passerte 800 000 i 1975 og kom opp i én million i 2000.

Veksten i høyere utdanning startet rundt 1960. Studenttallet ved universitetene ble firedoblet fram til 1975, deretter skjedde det meste av veksten ved høgskolene.

Rundt 1988-1989, mens de fleste spådommer, bekymringer og indikasjoner pekte i retning av stagnasjon i høyere utdanning, fikk vi en kraftig økning i tilstrømningen.

Det er neppe tilfeldig at dette skjedde samtidig med at konjunkturene endret seg i negativ retning og med en sterk vekst i arbeidsledigheten.

Veksten i studenttallene som ble registrert utover på første halvdel av 1990-tallet, gjorde at måltallene fra få år tilbake framsto som nærmest komiske.

Flere studenter i utlandet
Måltallet fra Hernesutvalget på 105 000 for 1995 var passert allerede i 1988, samme år som utvalget la fram sin innstilling.

I 1995 hadde studenttallet nådd 176 000, og til tross for en viss demping av veksten, hadde tallet i 2000 passert 190 000 ved norske læresteder.

I tillegg ble også tallet på studenter i utlandet doblet fra 7 000 i 1990 til 14 000 i 2000.

Det har vært en relativt jevn vekst i det samlede studenttallet i hele perioden etter 1980, men fordelingen av veksten mellom universiteter og høgskoler har variert ganske mye.

Færre med kun grunnskole
Den sterke økningen i studenttallet fra 1988 til midt på 1990-tallet har etter hvert ført til en betydelig vekst i tilgangen på arbeidskraft med høyere utdanning.

Bare fra 1993 til 2001 økte arbeidsstyrken med høyere utdanning, lavere grad (til og med fire år) fra om lag 430 000 til 500 000 personer.

Veksten i arbeids- styrken med høyere utdanning, høyere grad var på hele 32 prosent i den samme perioden, og kom opp i 134 000 personer.

Økningen i studietilbøyeligheten siden slutten av 1980-tallet har gjort seg sterkere gjeldende for kvinner enn for menn.

Dette er også i ferd med å gi seg utslag i arbeidsstyrken med en klart større vekst blant kvinner på dette utdanningsnivået.

Kilde: Statistisk sentralbyrå