HVORFOR K&F ØNSKER Å ARBEIDE MED KVINNENE PÅ LANDSBYGDA?

Gjennom kontakten med Kenya og Uganda har vi erfart at det er kvinnene på landsbygda som er de forsømte i bistandssammenheng. De representerer den fattigste delen av befolkningen (Fattigdommen i Afrika har et kvinnelig ansikt!) De blir aldri hørt eller sett når det er snakk om å støtte kvinnene i et land fordi deres representanter befinner seg langt utenfor bistandssfæren og dens interesseområder. De faller alltid utenfor og ingen ser ut til å bry seg om det; verken i deres land eller i vårt eget.

Dette finner vi svært urettferdig og vi vil i all beskjedenhet prøve å sette lys på disse kvinnenes problemer gjennom prosjektet. Vi ønsker fortsatt å bidra til FNs 1000 års mål: redusere fattigdom gjennom FNs bærekraftsmål! I tillegg til det også på grunn av en rekke andre kvinnepolitiske årsaker.  Det er kvinnene som gjennom sitt arbeid fra grytidlig morgen til sen kveld holder det gående for å fø familien og nasjonen. Og de jobber med jorda. Kvinnene er hovedaktørene i jordbruket i svært mange afrikanske land, ikke minst i Uganda der 80 % av dem er kvinner. Når en så vet at ca. 80 % av befolkningen lever på landsbygda, vil det i Uganda utgjøre i underkant av 10 millioner kvinner.

Vi har sett og forstår at det er gjennom utvikling av jordbruket og naturresursene utviklingen av samfunnet vil skje. Dette har vært oversett i gjennom hele bistandshistorien fordi bistandsadministrasjonen har vært skjevrekruttert, i den forstand at naturresursene har vært alt for svakt representert i besluttende organer. Det store flertallet: teknokratene og helse/undervisningssiden innen bistandsapparatet har ikke villet se behovet for utvikling av landsbygda. De har bare vært interessert i sine egne fagområder. Nå sier til og med Verdensbanken at å overse utvikling av jordbruket har vært en fatal feil i bistanden. Rapport januar 2008. Mao: feilslått bistandspolitikk!

  • Ved å støtte jordbruksnæringen vil en etter hvert oppnå at folk får inntekter, som igjen betyr økt skatteinngang for landet. Dette vil på sikt gjøre landet bærekraftig og mindre avhengig av bistand utenfra. Når folk flest (kvinnene) får inntekter, vil en få utvikling av landsbygda, ja hele landet.

 

  • Ved å hjelpe bygdekvinnene vil en på sikt medvirke til å hindre flukten fra landsbygda, holde utviklingen av slumområder i byene under kontroll og på den måten forebygge at prostitusjonen i byene øker gjennom flukten fra landsbygda.

 

  • Gjennom opplæring vil vi styrke kvinnenes posisjon og fremme likestilling, som etter hvert vil sikre dem representasjon i styre og stell. Om nødvendig/ønskelig vil vi foreslå en komponent med opplæring om kvinners rettigheter for å styrke deres stilling i lokalsamfunnet.

 

  • Dette vil i korthet bidra til ”empowerment of women”