Høringssak – endringer i folketrygdloven kapittel 15 – stønader til enslig mor eller far

Innledende kommentarer

K&F finner det uheldig at deler av endringene er omtalt i Prop. 1 S (2014-2015). Vi mener det ville være en fordel og bidra til lettere å kunne se helheten ved at alt var omtalt i sin fulle bredde i dette høringsnotatet.

Vi er videre ikke sikre på om endringene i det hele tatt skulle vaert foreslått når vi lesergrunnlag i Prop. 1 S (2014-2015). Der fremkommer det at tallet på de som mottar overgangsstønad er synkende de senere år. Vi ser at noen samlinger av enkelte deler av ordningen kan være gunstig. Likeledes at enkelte tilpasninger til dagens samfunn kan gjøres.Men vi ser på ingen måte nødvendigheten i alle endringer eller at tilpasningene skal medføre endring av rettigheter. Forvaltningens behov for klare bestemmelser å forholde seg til må ikke utløse tap av rettigheter for brukere.

Forslag til endring i 15 -3. Vi støtter forslaget om å redusere mulighetene for opphold iutlandet i løpet av en 12 måneders tid. Forslag til endring av I 5 -4. K&F støtter o gså disse endringsforslagene. Vi ser dette som enklarere presisering av hvem stønaden er beregnet for. Videre bidrar forslagene til endringer
det lettere å forstå og er en tilpasning til dagens samfunn.

Forslag til endringer 15-5. Vi reagerer noe på fonnuleringene i høringsnotatet. Det gir
inntrykk av at aldersgrensejusteringen bare blir omtrent ett år. Etter våre beregninger kan det
dreie seg om nedjustering med opptil 2 år. Vi er imot forslag til endringer i vilkår om bams alder. Vår bakgrunn for dette er at dersom skilsmisse skjer i forbindelse med første skoleår er det mye nytt i skolehverdagen å forholde seg til – både for barn og for foreldre. En skilsmisse vil da medføre økte utfordringer. Gode vilkår ved skolestart er viktig med tanke på resten av skolegangen og laeringsgrunnlaget.

K&F støtter ikke forslaget om å redusere alder fra 8 til 6 år. At denne delen av ordningen er innfløkt og vanskelig å praktisere, skal ikke medføre tap av rettigheter for bruker. Her må det heller legges bedre til rette for skolering av de som settes til å forvalte ordningen.

Forslag til endringer I 5-6. K&F er meget kritisk til at det er «etaten som skal vurdere om utdanning er nødvendig og hensiktsmessig». Vår erfaring fra andre tilsvarende formuleringer i andre ordninger er at slike ordninger blir til at etaten skal godkjenne valg av utdanning og valg av yrke utfra hva saksbehandler mener er riktig. Vi kan ikke se at dette er riktig. K&F er derfor mot at slike formuleringer legges inn. Vi kan heller ikke se at dette vil bli mer klargjørende enn dagens ordning er.

Videre kan det tenkes at behovet for en ny utdannelse vil gi en bedre hverdag for familien. Det da å fjerne denne muligheten ved å si at utdannelse ikke skal gis muligheter for dersom man allerede har en yrkesutdannelse er begrensende. 

Forslag til endring i lengden på stønadsperinden. K&F er bekymret for konsekvensene ved å redusere lengden for stønadsperioden. Det kan være mange ulike årsaker til at samliv brytes. Vi vet at dette for eksempel skjer i forbindelse med utøvelse av vold. Tal] viser at mange brukere av dagens krisesentertilbud oppholder seg der opp til ett år eller mer. Dette er brukere som ikke har noe nettverk å støtte seg på i sitt nærmiljø. De er ikke syke, men har behov for å komme ut av voldelig forhold. Slik vi leser forslaget til kutt i stønadsperioden vil disse ikke komme inn under unntaksbestemmelser.

Vi er ikke uenig i at det er viktig å motivere for å komme tilbake i hverdagsliv og yrkesliv. For noen tar dette lengre tid enn for andre. Det kan ha sammenheng med tilgang til arbeid, språkproblemer o.a. Når forslaget til endringer i høringsnotatets innledning oppgir at det er viktig med tiltak og endringer for å motvirke barnefattigdom, da blir forslaget om kutt i stønadsperioden enda mer underlig. Vårt inntrykk av dette forslaget er at her gjelder det å få alle ut i arbeid fortest mulig. Trolig vil dette medføre et press om å gå inn i deltidsstillinger eller lavtlønnsyrker. Det ser vi ikke som et tiltak for å motvirke barnefattigdom, snarere tvert om.

Vi ser i Prop. 1 S (2014-2015) at antall mottagere av overgangsstønad er synkende. Videre sies det at antall aktivei denne gruppen er stigende. K&F går derfor mot forslaget om å redusere lengden på stønadsperioden.

Sluttkommentarer

Norges Kvinne- og familieforbund er bekymret for at eventuelle endringer gis tilbakevirkende kraft selv om dette etter vår oppfatning eri strid med Grunnlovens § 96. De som er innvilget stønad etter dagens regelverk må få beholde de rettigheter som følger av dette. Eventuelle endringer må gjelde for helt nye brukere.

Med vennlig hilsen
Norges Kvinne- og familieforbund

Eirsabeth Rusdal
Forbundsleder

Christine Andreassen
Sentralstyremedlem